En zen-buddhistisk munk fra Kristiansand underviser seks VGS-klasser i skolens auditorium. Noen vil hevde at religion er en privatsak. Det er for så vidt helt riktig, men det er nå engang slik at det er Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet som setter rammene for hva som undervises i skolene våre. I motsetning til skolen i 1969 da undertegnede begynte i første klasse, representerer elevene i dag et spekter av kulturer, tros og livssyn. Ulike betraktninger om verden og livet, sammen med kritisk tenkning, er ment å føre til mer toleranse og mindre hets og trakassering. Vel, les vårt forrige innlegg. Selv om buddhismen sies å være verdens eldste misjonerende religion skal det ikke foregår «misjonering» i det vi kaller enhetsskolen, et skolesystem med lik utdanning til alle elever. Læringsmålene er mange, men ingen av disse handler om å gjøre elevene religiøse, det er en privatsak. Jeg takker for nok et flott møte med positive ungdommer, lærere og de mange hyggelige tilbakemeldingene.
Mer om vår zen-buddhistiske tradisjon her: www.sotozen.no
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Engasjerte religions og livssynsledere
Samarbeidsrådet for tro og livssynssamfunn - Kristiansand Sammen med kommunen holdt nettopp et dialogpanel på biblioteket i sentrum. Kim Henrik Gronert i Kristiansand kommune orienterte om Integrerings- og mangfoldsdirektoratet sin rapport om rasisme og diskriminering. I tillegg hørte vi om kartleggingen kommunen har gjort om opplevd diskriminering. En nedslående rapport som viser at folk i Norge blir diskriminert, sjikanert og hetset for å være annerledes troende. Kveldens paneldeltakere fra samarbeidsrådet i Kristiansand var en humanetiker, en prest i den norske kirken, en buddhistprest og en imam. Det ble drøftet hvordan medlemsorganisasjonene i Samarbeidsrådet, i sammen, kan motvirke diskriminering og rasisme basert på religiøs tilhørighet. Som buddhister følger vi Buddhas råd. I De ti edle forskrifter oppfordres vi til ikke å tale nedsettende om andre eller ledes av sinne eller hat.
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Når det kun går èn vei, mot pensjon!
32 år i videregående skole tilsier at «verneplikten» snart er ved å være avtjent. Studier og undervisningsplikt vil på ingen måte avta. Mange forbinder et «kateter» med pulten som læreren sitter ved, mens det riktige er «stolen» eller «sete» det undervises fra, (Gresk – Kathedra). I vår buddhistiske tradisjon foregår kateterundervisning enten fra et høysete eller en såkalt bøylestol, mens elevene sitter på gulvet. I vesten slutter vi å sitte på gulvet rundt ettårsalderen. Eldre lærere blir, etter tradisjonen, gjerne tilbudt en slik stol da det blir stadig vanskeligere å komme seg opp og ned av gulvet. Enn så lenge kommer jeg meg både ned og opp igjen uten hjelp. Ingenting vare evig sies det!
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Kunsten “kun å sitte” er ikke bare å sette seg
Når det er sagt er det vi gjerne kaller zen-meditasjon, for alle menneske i alle aldre og uavhengig av tro og livssyn. Da den unge japanske zen-lærlingen Dogen studerte i Kina under zenmester Njojo ble han kjent med begrepet zhǐguǎn dǎzuò (只管打坐) eller Shikantaza på japansk. Shikan kan oversettes med «kun oppmerksomhet» eller «bare», mens Tanza betyr «å sitte med korslagte ben». Tilbake i Japan etablerte zen-mester Dogen Eiheiji kloster og Sotoshu orden som i dag er den største tradisjonen i Japan. Zen-mester Kodo Sawaki kom ikke fra en tempel-familie, men rømte hjemmefra som 16-åring og ble munk i Eiheiji kloster. Han hadde aldri et fast tilholdssted, men brukte sitt liv til praksis og studier. På 1930-tallet var han bl.a. professor ved Komasawa universitetet. Ellers underviste han ved ulike templer og klostre rund forbi i landet. Zen-meditasjonen er altså noe annet og noe langt mer enn bare å sette seg. Og hva skal det være godt for? En gammel mester sa en gang: «Når forvirring opphører, finner roen fram, når roen er tilstede finner visdom fram, når visdom er tilstede vil virkeligheten synliggjøres». For de som søker ro, visdom og klarhet i hvem og hva vi er, anbefaler vi «kunsten kun å sitte».
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
De samlede hender
I alle våre 23 år i Norge har vi hatt en kunstner som medlem av Den norske sotozen buddhistorden. Han har, blant flere ting, tegnet «samlede hender» presentert i dagens post.
Vi mennesker har sannsynligvis «samlet» våre hender så lenge vi har eksistert. I hinduismen, en av verdens eldste religioner med røtter tilbake over 4000 år, finner vi «samlede hender» kalt "namaskar. Samlede hender er et Mudra kalt Anjali (अञ्जलि) og er kanskje det mest kjente mudra i buddhistisk praksis.
I den japanske religionen Shinto, som er over 2000 år gammel, praktiseres også «samlede hender» kalt «gassho» (合掌). Gassho ble dermed en del av buddhismen da den kom til Japan for ca. 1600 år siden. Etter kristningen av Norge på 1000-tallet, ble praksisen med å samle hendene i bønn introdusert. I dag er den fremdeles brukt i den Katolske tradisjon samt i Yoga-praksis. Mudra er håndgester og som Buddha benyttet som uttrykk for bestemte mentale tilstander eller aktiviteter. De samlede hender har dyp symbolikk som bl.a. det relative og absolutte eller forening av visdom og medfølelse. I indisk og thailandsk kultur er samlede hender kjent som en hverdagslig hilsemåte. I Japan, derimot, som også er et buddhistisk land, utføres «samlede hender» kun i buddhistisk sammenheng. Som i møte med buddhistiske prester, munker og nonner, ved tempelbesøk, ved resitasjon av tekster, meditasjon og ved ofringer etc. Samlede hender er altså mer enn bare en fysisk gest, men et uttrykk for ydmykhet, takknemlighet, harmoni og fred. Buddhas lære handler om å vise det, ville det og være det!
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
2025 er slangens år
I år er det 23 år siden den japanske zen-buddhistiske Sotozen-tradisjonen ble etablert i Norge. I år er det slangens år som på japansk kalles (mi-doshi巳年). Ved inngangen til nyåret kalligraferes denne, ofte seremonielt, og følger oss gjennom året som kommer. Vi ønsker velkommen til zen-meditasjon, te og samvær enten i vårt tempel i Kristiansand hver tirsdag fra kl. 20.00 til ca. 21.30 eller i Haugesund, Bergen og Sandefjord hvor der er organisert praksis. Våre medlemmer som bor andre steder, eller dere som ikke er medlem hos oss, ønskes en god zen-buddhistisk praksis der dere er.
I buddhismen er slangen er assosiert med visdom og transformasjon. I mange tradisjoner representerer slangen en energi som kan føre til positive endringer eller frigjøring. For eksempel i zen, kan slangen symbolisere den skjulte kraften som ligger i menneskets bevissthet, og dens potensial for oppvåkning. Slangen dukker opp i noen koans som et symbol på det mystiske og ubegripelige, og som en påminnelse om at den sannheten ikke kan forstås gjennom intellektet alene. Den kan også symbolisere balansen mellom lys og mørke, aktiv og passiv, mannlig og kvinnelig. Slangen i zen-buddhistiske tradisjoner kan altså representere alt fra visdom, livskraft til mystikk. Den er en påminnelse om den subtile og kraftige energien som ligger skjult i bevisstheten, og veien til oppvåkning som leder til en forståelse av både vår egen natur og universets natur.
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Buddhistisk nyttårsmarkering
Buddhistisk nyttårsmarkering
Er Buddha opphavet til det vi kaller «nyttårsforsett»? Neppe, men han lærte oss om betydningen av rett intensjon (samma sankappa) som en del av den edle åttefoldige vei. Nytt år er vel nytt år uansett hvilken kalender man følger. Noen buddhistiske tradisjoner følger lunar kalenderen, mens andre følger den gregorianske. Selv om Buddha ikke spesifikt adresserte nyttårsfeiringer, kan hans lære gi verdifulle perspektiver for refleksjon ved årsskiftet. Ved inngangen til et nytt år har vi tradisjon for nyttårsforsett. Mange buddhister bruker denne tiden til et tempelbesøk hvor de fornye sine løfter, refleksjoner over året som gikk, og setter seg gode ting fore i det nye året. Buddha lærte oss om livets forgjengelighet og at alt er i endring. I Bhaddekaratta Sutta understreker Buddha viktigheten av å leve i her-og-nå. Enn så klokt det høres ut, vet vi det er mange som lever i fattigdom, sult, sykdom, vold og krig. En oppfordring om å leve i «nuet» er muligens ikke det de behøver aller mest. I Buddhas lære settes omtanke, vennlighet, respekt for liv og gode gjerninger i sentrum. Vi takker for året som gikk, med ønsker og håp om et riktig godt og fredfullt 2025 for alle levende vesener.
Mer om oss finner dere på: www.sotozen.no
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Hva buddhister gjør i julen?
For mange er ikke juletiden synonymt med èn bestemt feiring eller markering. For noen er dette en kristen høytid, for andre en markering av «vintersolverv» som stammer fra norrønt og betyr at solen snur. Som mange vet har buddhister en av sine viktige høytider 8. desember, men hva gjør vi da i «julen»? I dag er mange familier mennesker med ulik tro og livssyn. Familietradisjoner, gamle eller moderne knyttet til mat, gaver eller dekorasjoner er i stadig endring. Det er viktig å huske at Buddha verdsatte familielivet, og sa at familien er en viktig arena for å skape god karma gjennom kjærlige handlinger og oppfyllelse av plikter. Vi kan lese at Buddha av og til tok turen hjem til sin familie for å hilse på sin far Suddhodana, konen Yasodara og deres sønn Rahula. La oss derfor glede oss over et mangfold av tradisjoner og lære om hvor de kommer fra. Når vi i vårt tempel pynter med en krans av furukvist, tre kuler og et lys, er det i betydnig treet med dype røtter og er grønt hele året. Tre kuler som i treenigheten Buddha, Dharma og Sangha og lyset som det opplyste sinn som leder oss på rett vei. Den røde fargen representerer «nåde og medfølelse» i buddhhas lære. Med det ønsker vi alle en god og fredfull juleforberedelse!
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
God Bodhi-dag!
I kveld avsluttet vi stilledagene med "Jodo-e" en viktig seremoni til minne om Buddhas oppvåkning. "Jodo-e" (uttales djådå-e成道-会 japansk). «Djådå» betyr "ren vei" og "e" betyr "å forsamles" med andre ord "en sammenkomst for feiring av det opplyste mennesket". Seremonien markerer dagen da Siddhartha Gautama nådde oppvåkning (bodhi) og ble en Buddha under Bodhi-treet i Bodhgaya, India. Hos oss i Norge har denne seremonien fått navnet «Lysmessen» og inneholder resitasjon av sutra, ofringer til Buddha, lovsangen; O hellig er din visdoms lys, meditasjon og tale med Buddhas oppvåkning som tema. Lysmeassen symboliserer muligheten for oppvåkning for alle levende vesener. Det er en påminnelse om at alle har potensial for opplysning. Dette er også en dag hvor mange buddhister bruker dagen til å fornye buddhistiske løfter og refleksjon over Buddhas lære. Lysmessen, om det foregår med pomp og prakt i et stort tempel eller i stillhet ved et hjemmealter, er det en viktig påminnelse om kjernen i buddhistisk praksis – at alle mennesker har muligheten for frigjøring fra det som er ugreit og plager oss, gjennom visdom og medfølelse. Takk til alle som deltok her i kveld og de som samlet seg andre steder. En takk også til de som ikke hadde muligheten til å delta, men som i sine tanker på sitt vis.
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Atter en dag
Gårsdagen skjenket oss av snø, for øvrig vinterens første her i Kristiansand. Slikt blir det foto av. Kveldsmessen og zen-meditasjonen er over for i kveld når tre dager gjenstår av «stilledagene». Vi ønsker dere fortsatt gode desemberdager.
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Stilledagene fortsetter.
Det er hyggelig å tenke på at der i Sotozen-ordenens 16000 templer og 45 klostre er vi sammen om åtte stilledager i desember. Hvorfor praktiseres en slik stille periode. Det er fordi et sinn og en kropp som finner ro, både er godt for fysiske og mentale helse. Sinnsro er en god ting, ikke bare på denne tiden av året. Når kroppen faller til ro, faller sinnet til ro, og når sinnet finner ro opplever vi oss selv og tingene slik som de er. Når vi sitter på denne måten åpner vi ikke for at noe skal komme til og fra. I dette livet vil ting uopphørlig komme til og går igjen, selv om vi ikke selv legger merke til det. Å sitte i Zazen - oppmerksomt tilstedeværelse er ikke «å lete etter», men «å legge merke til». Vår ordens grunnlegger, zenmester Dogen skrev i en alder av 33 følgende: «Å bringe selvet fremover for å kaste lys over de uendelig mange ting, er en illusjon. De uendelig mange ting kommer frem og kaster lys over selvet, det er oppvåknelse. Kyoto – Japan 1233». Å bli opplyst av de «uendelig mange ting» betyr å ikke fremholde èn praksis, èn metode, ett sted eller èn tolkning av èn doktrine som det eneste sanne. Mester Dogen sa også at dersom vi ikke finner sannheten der vi er (i oss selv, her og nå), hvor skulle vi ellers finne den? Fortsatt gode stilledager!
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Så skriver vi desember.
Vintersolverv, 25. desember, er ifølge juliansk kalender vendepunktet for når solens styrke er på vei tilbake til den nordlige halvkule. I følge “Christianity Today” var det rundt år 273 at kirken vurderte å legge den eksisterende hedenske festivalen vintersolverv som passende tid for å hedre Guds sønn. 25. desember var allerede tid for to utsvevende høytider under vintersolverv, den romerske “Natalis Solis Invicti” (fødselen til den uerobrede solen) og Mithras fødselsdag, den iranske “rettferdighetens sol”. Begge disse festivalene skulle lære folk en leksjon eller to om menneskets synd og syndens forlatelse. Hos oss skal det ha vært Kong Håkon den gode (ca. 918-961) som på 900-tallet bestemte at Norge skulle feire jul 25. desember, og ikke 12. januar som hadde vært høytidsdagen i hedensk norrøn tid. En ikke spesielt utsvevende høytid er buddhistenes feiring av Sidharta Gotamas oppvåkning den 8. desember. Vi ønsker alle en riktig god desember.
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Hektisk førjulstid?
Dersom farting etter gode tilbud og julebordene er litt stressende, kan det å sitte litt i ro anbefales. Vi som sitter i ro regelmessig kjenner den urgamle og velprøvde metoden kalt zazen. La kropp og sinn få ro på en naturlig måte. Enten på egenhånd ved å følge lenken Zazen – vi sitter sammen. https://www.youtube.com/watch?v=MSy3GYGAhF0
Tirsdager fra kl. 20.00 har vi i 22 år invitert til fellessamlinger i vårt lille tempel i Kristiansand. Fra 1.-8. desember holder vi stilledager, også fra kl. 20.00. Stilledagene avsluttes den 8. desember som er dagen for Buddhas oppvåkning og som vi kaller «Lysmessen.» Noen steder er den kalt «Bodhi-dagen», i Japan er det Rohatsu». I noen land er det til og med en nasjonal helligdag. Lysmessen er en markering av denne historiske dagen som startet for snart 2600 år siden. Vi har dessverre begrenset plass og vil dermed oppfordre til å reservere en plass, enten ved å sende en sms til 90858838 eller en epost til sozen@online.no for èn eller flere av de åtte dagene. Utfordringen med begrenset plass vil endre seg når vi finne en passende eiendom.
Buddha identifiserte fem hindringer for meditasjon. I Saṅgārava Sutta (SN 46.55): er disse fem; "Sanselig begjær, ondskapsfullhet, sløvhet, bekymring, og tvil." Buddha talte at meditasjon er for alle, uavhengig av bakgrunn eller livssituasjon. I Sallekha Sutta (MN 8) oppfordrer han alle sine tilhengere til å praktisere meditasjon. Han understreket at stille meditasjon ikke er et mål i seg selv, men et verktøy for å oppnå visdom og frigjøring. Han sier videre at gjennom regelmessig og dedikert praksis kan man oppnå dype innsikter i sinnets natur og virkeligheten selv.
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Kulen i buddhistisk symbolikk
Cintamani, sanskrit चिन्तामणि, er et viktig symbol i buddhismen. Ordet kan oversettes med «ønskejuvel». «Cinta» som betyr «ønske» og «mani» betyr «juvel» eller «perle». Vi kjenner det igjen i begrepet Triratna - De tre juveler; Buddha (læreren), Dharma (troslæren) og Sangha (fellesskapet). Ordet «juvel» høres riktig nok bedre ut en «kule» selv om overflaten kalles en «sfære». Ønskejuvelen er en mytisk juvel i buddhismen og sies å kan oppfylle ønsker. I buddhistisk ikonografi kan vi se Buddha eller bodhisattvaer holde denne som et bilde på universet eller den kosmiske orden. Den er også et symbol på opplysning og visdom. Selv om Cintamani sies å være et kraftfullt symbol, minner Buddhas lære oss om at erkjennelse og frigjøring først og fremst kommer fra innsikt og praksis, ikke fra eksterne objekter. Symbolet tjener som en påminnelse om vårt iboende potensial for visdom og medfølelse.
Ratnakuta Sutra, eller "Haugen av juveler Sutra" er en samling av 49 Mahayana-tekster. På sanskrit; Maharatnakuṭa Sutra. I "Kapitlet til Kasyapa" nevnes cintamani – juvelen som oppfyller alle ønsker, slik en bodhisattvaens oppfyller alle veseners ønsker. Vi leser; "Som en juvel har mange fasetter, slik er det også Buddhas lære Dharma. Den har mange aspekter og kan forstås på mange måter, men dens essens er kun én - frigjøring fra lidelse." Dette verset minner oss om at symboler og avbildninger, som sfæren eller juvelen i Buddhas hånd, er verktøy for å formidle dypere sannheter om Dharma og dens universelle natur.
«Kulen» 2000 år før buddhismen var et sentralt hinduistisk symbol på det ytre og det indre universet. I tillegg en rekke betydninger som: helhet og fullkommenhet, uten begynnelse eller slutt, en evig syklus av liv, død og gjenfødsel. Kulen kjenner vi også som en herskers maktsymbol, å ha jorden i sin hule hånd, brukt av romerske keisere. Kulen med korset på toppen er fremdeles et symbol på kirkens posisjon. I de norske riksregaliene og riksvåpenet finner vi kulen (rikseplet) med kors. Et symbol på kongens makt og hans religiøse tilhørighet.
Buddha oppfordrer oss til ikke å søke makt eller herske, men være vår egen kilde til visdom. Visdom er å bruke Dharma som en guide på vår åndelige reise. I Samyutta Nikaya sammenligner Buddha sin lære med en lampe og sier: "Jeg har vist dere veien fordi jeg kjenner den. Gå nå og praktiser, for det er ved denne praksis dere selv vil se. Vær lamper for dere selv. Vær deres egen trygghet. Hold fast ved sannheten som en lampe lyser i mørket."
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Vårt zen-buddhistiske klosterprosjekt
Roma ble heller ikke bygget på en dag. Ordtaket kommer ikke fra en italiener men Alain de Lille, en 1100-talls fransk teolog og poet. Vi skjønner at uttrykket handler om at store og viktige ting tar tid å utvikle og ferdigstille. Nå skal ikke vi bygge et stort og komplekst kloster, men kjøpe en eiendom som lar seg bruksendre og bygge ut. Et prosjekt som startet med etableringen av Den norske sotozen buddhistorden i 2002. Det viktige arbeidet har pågått siden med frivillighet og tålmodighet. Egentlig startet prosjektet adskillig tidligere. Allerede i studietiden i noen av våre klostre i Japan på 90-tallet var jeg bestemt på å få dette til i Norge. Bildene er fra min tid i Sojiji kloster. En utdanningsinstitusjon fra 1321 hvor til daglig et 150-talls munker bor og studerer.
Vi kjenner også sitatet «En reise på tusen mil starter med et enkelt steg». Dette stammer fra den kinesiske filosofen Lao-Tzu (ca. 500 fvt.) Det forteller oss at store ting starter med små handlinger, og viktigheten av det første steget, selv hvor stor oppgaven er. Vi setter umåtelig pris på alle dere som følger oss og dere som støtter oss på ulike måter. Et kloster i Norge er ikke et enmannsprosjekt, men et arbeid av et fellesskap.
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Så skriver vi november.
Movember kalles den årlig kampanjen for bevisstgjøring om menns helse og støtteprogrammer med fokus på prostatakreft, testikkelkreft og psykisk helse. Den oppfordrer menn til å barbere bort skjegg og bart den 1. november for så gro en bart i 30 dager. Vi munker i Sotozen-ordenen kan gjerne synes at kampanjen er god, men vi har våre regler (om vi skulle følge tradisjonen) for barbering året rundt. Munker og nonner barberer hodet (munkene også bart- og skjeggvekst) på 4 og 9 dager, som betyr den 4. 9. 14. 19. 24. og 29. Med denne barberingen følger et vers kalt Teihatsu no ge eller barber-vers og lyder som følger: «Når jeg barberer mitt hode, måtte jeg med alle levende, for all fremtid frigjøres fra alle begjær. For således stige inn i nirvana, den uforlignelige visdom». For de som fulgte Buddha i sin tid var det barberte hodet et symbol på: 1 tilhørighet 2 renslighet 3 unngå forfengelighet og 4 et symbol på fødsel (en ny start). I dag kan vi anta det er like mange regler for dette som det er buddhistiske tradisjoner. Vi ønsker alle en riktig god november.
Buddhisme og eiendeler
Dette er faktisk en misforståelse og ikke en generell regel at buddhister kun kan eie sju ting. Denne oppfatningen kommer sannsynligvis fra reglene som gjelder for buddhist-munker og nonner spesielt i theravada-tradisjonen. Vi må huske at det er mange og ulike tradisjoner.
På Buddhas tid hadde munker og nonner lov til å eie flere ting enn bare sju, men de er begrenset til det som er nødvendig. Vi kan lese om de åtte tradisjonelle nødvendighetsartiklene (attha parikkhara) som er: 1. ytre kappe 2. øvre kappe 3. indre kappe 4. almissebolle 5. barberkniv 6. nål og tråd 7. belte 8. vannfilter. For legfolk finnes det ingen spesifikke regler om hvor mange eiendeler man kan ha. I vår japanske zen-buddhist tradisjon er ikke tallet «sju» et tema, men som novise i et kloster er det i regel kun de nevnte artikler, i tillegg til tekstbøker, som trengs. Skulle man eie mye og dette leder til bekymring eller «lidelse» kan man saktens kvitte seg med dem. Buddha lærte imidlertid om verdien av det livet vi har fått og farene ved overdreven tilknytning til eller higen etter materielle ting.
I Dhammapada vers 355 sier Buddha: "Rikdom ødelegger den tåpelige, men ikke den som søker et liv som et opplyst menneske."
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Tempelklokkens plass
Da tror vi det ikke er så fryktelig lenge før vi finner et nytt og større sted med plass for den store klokken. Da den ikke har hengt noe sted, vet vi heller ikke hvordan den lyder. Siden starten i 2002 har vi arbeidet med mange ting. På gårsdagens ekstraordinære årsmøte ble det av styret i ordenen og stiftelsen besluttet å søke om lån. Sammen med oppspart kapital og våre medlemmer som bidrar til tilskudd fra staten, er vi endelig på eiendomsmarkedet for å finne et hjem. Det vil huse munker og nonner, vår felles praksis og ikke minst et sted for blant annet vår 70 kilo tunge klokke. Med inskripsjon på norsk og japansk, skal den ved høytidelighet innvies. Vi håper den vil ringe inn til messer, meditasjon og høytidelige anledninger i mange hundre år.
Et annet sentralt arbeid er publikasjonen «Observans». Den er ment som et oppslagsverk og en kilde til informasjon om vår norske sotozen buddhistordens praksis og virke, men også om den 800 år gamle japanske moderordenen Sotoshu. Hvert 5. år publiseres den etter revisjon og tilleggsinformasjon. En gratisbok i PDF-format ligger på hjemmesiden vår: Observans — DEN NORSKE SOTOZEN BUDDHISTORDEN
Ønsker du å støtte oss med papirutgaven (hardcover) vipps kr. 449,- til 571162 og sender en epost til: sozen@online.no med navn og adresse - merket OBSERVANS. Begrenset opplag. Tusen takk!
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Dialogfest i Kristiansand
Samarbeidsrådet for tro og livssynssamfunn (tidligere kalt FTL) i Kristiansand inviterte også i år til Dialogfest. En flott kveld med mat og musikk, men ikke minst den gode dialogen på tvers. Jeg legger ved en kronikk jeg skrev i 2017. Mange ting har blitt mye bedre, men mye gjenstår slik at dialogarbeidet må fortsette.
Dersom dialogen uteblir
En kronikk jeg skrev i Fædrelandsvennen. 27. juli 2017
«Snakker vi ikke pent til hverandre, er jeg stygt redd for at vi snakker oss fra hverandre»
Jeg har vært engasjert i dialogarbeid i mange år, de siste ti årene i FTL - Forum for tro og livssyn i Kristiansand. Et slikt forum er ikke bare spennende og lærerikt, men jeg vil påstå at det helt avgjørende dersom vi ønsker å bevare det gode liv i vårt multireligiøse Norge. Blant byens mange organisasjoner er det dessverre kun 12 som til nå ser verdien av å delta. Vi teller sju kristne, ett human-etisk, ett buddhistisk og tre innenfor islam. Bahai har hatt en representant. Alle er invitert bare så det er nevnt. Den lave deltakelsen er ikke bare synd, men på grensen til en skam. Ikke alle kan delta på alt og til enhver tid, men jeg frykter at fraværet kanskje handler om andre ting.
«Vi trenger folk i våre liv som vi kan være så åpne som mulig med. Å ha reelle samtaler med mennesker kan virke som en enkel, åpenbar mulighet, men det innebærer mot og risiko.» Thomas Moore
For det kan selvsagt virke urovekkende å få min egen selvtilfredshet satt på prøve i et flerreligiøst fellesskap. Muligens kjenner jeg på smerten ved å skulle sitte rundt samme bord med ikketroende og buddhister som avkristner landet. For ikke å nevne angsten jeg kan pådra meg med tanke på å måtte justere meg bitte litt i mitt syn på egen tro i møte med andres. Og det skulle jo tatt seg ut om jeg plutselig skulle miste mine trygge fordommer og endre mine holdninger til muslimer og islam. Og fri og bevare meg vel for å komme i den situasjonen at jeg ble litt mindre dogmatisk og synes det er greit at to likekjønnede får gifte seg! Og ingenting er vel mer opprivende og redselsfullt enn om jeg skulle bli usikker på egen tro for så tynges av eventuelle konsekvenser som følge av en lenge ønsket konvertering.
Så lurer jeg på i hvilke religiøse tradisjoner eller i hvilke skrifter det står skrevet at det er greit å diskriminere, lyve og snakke nedlatende om andre? Vi vet det er organisasjoner og ledere som går systematisk til verks og fremstiller andre trosretninger med en hårreisende propaganda. Indoktrinering av voksne mennesker i egen tro må vi av folkerettslige prinsipper tåle, men dobbeltmoral og løgnaktighet om andres tro kan vi godt spares for. Og når barn og unge oppfordres til ikke å ha venner utenfor eget trossamfunn, er dette etter min forstand i grenseland til overgrep. Barn lærer ikke religiøs intoleranse, rasehets, trakassering av homofile, lesbiske og transseksuelle av andre barn, men av voksne. Det er vi voksnes forståelse av verden som former og styrer våre barn.
Full av forundring lener vi oss tilbake og lurer på hvorfor mennesker mobber og trakasserer. Helt fra førskolen og gjennom hele skole- og utdanningsløpet, på arbeidsplassen og på nettet holder vi på. Vi vet det og det forskes på. Vi rister allikevel på hodet og lurer på hvorfor i alle dager barn dreper andre barn med kniv og hvorfor noen blir radikaliserte eller velger å ta sitt eget liv.
Jeg tror naturligvis ikke at alle konflikter løses og at alle tragedier forhindres ved at noen mennesker danner dialoggrupper. Men at ledere for tros- og livssynssamfunn regelmessig samles, viser hverandre respekt og snakker om ulikheter og enes om felles idealer, tror jeg derimot har store ringvirkninger. De åpne dialogmøtene og seminarene i regi av FTL er svært verdifulle og gjestebudene et prakteksempel på hvor hyggelig og fredfullt vi kan ha det når vi våger oss ut av boblen.
Om vi skulle få et forum som FTL i alle landets byer er det flott, men ikke godt nok. Vennlighet og inkludering må ikke bare være en «ide» i fornemme fora, men en selvfølgelighet alle steder. Fint at skolene tilrettelegger og blir dysleksivennlige, men det er bortkastet dersom elever sjikaneres og ikke føler seg inkludert.
Vi skal respektere folks tro og foreldre skal selvsagt oppdra sine barn i samsvar med egen overbevisning, men med gode holdninger. Gode holdninger viser vi som ansvarlige voksne når det snakkes med respekt om de som er, tenker og lever annerledes. Religiøse ledere bak sine antependier, lærere fra deres katetre og foreldre i sin rolle bør være spydspisser og ikke hemsko i slaget om et raust og inkluderende samfunn. De som unndrar seg dette, som jeg mener er en plikt, får stryk i min karakterbok. Og så kan det være just det samme hva de tror eller tviler på.
I ledergruppa for Forum for tro og livssyn i Kristiansand, som samles fire ganger i året, har vi rom for mange. Jeg håper ikke mine spissformuleringer, sarkasme og kritiske penn har irritert noen i den grad at de betakker seg. Dere ønskes hjertelig velkommen. Måtte alle ha en god sommer!
Såzen Larsen
Buddhistprest i Den norske sotozen buddhistorden
Leder av Ledergruppen i Forum for tro og livssyn i Kristiansand
Spesialpedagog ved KKG
Verdensdagen for psykisk helse
10. oktober setter en verden lys på psykiske helse. På et tidlig utviklingstrinn har vi ingen tanker hverken og god eller dårlig psykisk helse. I femårsalderen er vi mer opptatt av å tegne figurer med hode, kropp, armer og bein. Samtidig legges grunnlaget for hvordan vi utvikler oss frem og inn mot ungdomstiden, voksenlivet og alderdommen. De færreste vokser heldigvis opp uten tanker eller særlige bekymringer for egen psykiske helse. Og godt er det. Mange blir «voksen light» eller godt voksne før psyken får seg en knekk. I en undersøkelse sier èn av ti under 44 år at de opplever lite mening med livet. Det er trist, samtidig som spørsmålet om «meningen med livet» til alle tider har vært et vanskelig spørsmål. Zen-meditasjon er å legge både spørsmålet og oss selv litt «til siden». Gjennom å praktisere «en stille kropp og et stille sinn», lar vi både nyttige og unyttige, virkelige eller uvirkelige tanker få slippe å spinne omkring å skape forvirring. I et stille vann ser vi hva som befinner seg der, men roter vi omkring i det blir ting uklare og vi vet hverken opp eller ned. Zen-meditasjon er en god og fundert metode for å se ting i klarhet. Det er viktig å huske at når vi snakker godt og vennlig om og til hverandre, bidrar vi til vår egen og den andres gode psykiske helse. La oss derfor sitte ned og snakke sammen eller sitte å være stille sammen.
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
