Dhammapada vers 280

Det var en gang en ung novise ved navn Tissa som hadde for uvane å rakke ned på andres gode gjerninger. Han kritiserte til og med almisser fra store givere som Anatha Pindika og Visakha. I tillegg skrøt han av at hans slektninger var svært rike, som om de hadde en brønn der alle kunne hente alt vannet de trengte fra. De andre munkene ble mistenksomme da de hørte ham skryte på denne måten og bestemte seg for å finne ut om dette var sant. Dermed dro noen munker til landsbyen hans for å undersøke nærmere. De fant ut at alle Tissas slektninger var fattige og at alt bare var skryt. Da Buddha ble fortalt om dette sa han: «En munk vil aldri oppnå innsikt dersom han ikke setter pris på at andre mottar gaver eller almisser».

Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem

Zen-buddhismens far

5. oktober holdes den årlige minnemessen for den 28. patriarken Bodhidharma. Han har en egen messe og sin egen lovsang i vår tradisjon. Bodhidharma var en indisk munk som dukket opp i Kina mot slutten av år 400 evt. Hans uredde og radikale tilnærming til zen, sammen med hans kompromissløse praksis, gjorde ham neppe særlig populær i det som allerede på den var et veletablert buddhistisk land. Til tross for få elever blir denne munken allikevel omtalt som zen-buddhismens far og grunnlegger av både Shaolin-tempelet og kampkunsten Kung-Fu. I tillegg har han fått en sentral posisjon i den patriarkalske linjen for tusenvis av munker og nonner. Verden over betraktes han av mange kampkunstutøvere som en stor åndelig leder. Vi har relativt lite kildemateriale knyttet til denne zen-buddhismens desidert mest mytiske zen-mester. Red Pine har her gitt oss et spennende dokument, The Zen Teaching of Bodhidharma (89). Den er oversatt etter kopier av kinesiske tretrykk-plater fra Ch`ing (Qing) dynastiet. De eldste platene er trolig fra 600-tallet, og er oppbevart på museum i Japan. Bodhidharma skal ha sagt: «Både livet og døden er viktig, så ikke lid deg igjennom helt forgjeves».
Såzen har oversatt den til norsk og kommer i din postkasse slik: vipps kr 265,- til 571162 og send bestillingen med adressen din til sozen@online.no.
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem

Zen-buddhistisk konfirmasjon

Da var det igjen tid for konfirmant. Marcus var i forbindelse med forberedelsene innom tempelet for et par uker siden. Da ble han innviet etter tradisjonen og mottok et buddhistisk navn. Innvielse er ingen forutsetning for konfirmasjon, men forberedelsene er nødvendige. Både konfirmanten med familie og venner svarte «ja» under seremonien. Med det kan vi bare gratulere med dagen.

Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem

Samarbeidsrådet for Tros- og livssynssamfunn Kristiansand

19. september ble det avholdt dialogmøte i Kristiansand bibliotek. Ordstyrer var daglig leder av STL, Neda. I panelet en katolikk, en buddhistprest og en imam. Tema for kveldens dialog var: Hvordan vår tro eller livssyn påvirker relasjoner i nær familie og mennesker vi treffer i vår hverdag. Til tross for ulike religiøse ståsteder er panelet ening om at negativ sosial kontroll ikke hører hjemme i våre religioner, men at den selvsagt kan forekomme som et resultat av kultur, tradisjon eller et behov for makt og myndighet.

Negativ sosial kontroll er ikke et nytt fenomen. Buddha levde, for snart 2600 år siden, i et samfunn med et mangfold av religiøse og filosofiske tradisjoner. Mange kjenner historien hvor det skulle holdes navneseremoni for det fem dager gamle buddha-barnet. Buddhas far, kong Suddhodana, hadde tilkalt fem kloke rådgivere for å hjelpe med et passende navn på prinsen. Etter å ha betraktet barnet var de enige om at prinsen ikke ville bli kongens arvtaker, men kom til å følge en åndelig vei og bli en Buddha. Konsekvensen var at kongen nektet prinsen å forlate kongsgården. Han skulle skjermes for alminnelige borgeres liv og fra å komme i kontakt med de mange religiøse eller filosofiske tradisjonene. Som 29-åring tok han av sted på hesteryggen og kom seg ut igjennom en av portene. Vi kan tenke oss den sterke kontrasten mellom det trygge og ukompliserte livet han hadde blitt formet i, og verdenen utenfor med sykdom, lidelse, død og en mengde grupper som alle fremholdt sin tro for den eneste sannhet og salighet.  Prinsen valgte en åndelig vei og ble en Buddha. Hans råd og veiledning gjelder både for familien som for samfunnet. Selv om Buddha var fast i sin egen lære, anerkjente han verdien av andre synspunkter og oppfordret sine følgere til å leve i harmoni med de som hadde annen tro eller livssyn.

Jeg har samlet 6 punkter som tydelig viser Buddhas syn på hvordan vi bør leve, både i en familie og i et samfunn med ulike religioner eller livsanskuelser:

1 Vær ikke-voldelig og fredsommelig
2. Respekter andres synspunkter
3. Unngå nedlatende tale
4. Vær oppmerksom rundt din egen praksis
5. Knytt vennskap på tvers av ulike tro og livssyn
6. Sett fokus på felles verdier

 I Kalama Sutta, leser vi at Buddha oppfordret innbyggerne i Kalama til ikke å akseptere noe bare basert på tradisjon, autoritet eller rykter, men heller tenke selv og akseptere det som viser seg å være sunt og fordelaktig. Buddhas tilnærming fremmer kritisk tenkning og personlig utforskning, samtidig som den aksepterer ulike synspunkter. Slik tror buddhister at mennesker kan leve i fredelig sameksistens.
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem

Buddhistisk konfirmasjonsforberedelse

Det har gått åtte år siden vi hadde vår aller første konfirmant. Medlemskap hos oss er naturlig nok en forutsetning, men en innvielse er det ikke. I dag har Marcus blitt innviet og mottatt et buddhistisk navn. Marcus sin far ble innviet for flere år siden. Vi opplever at stadig flere foreldre lar sine ungdommer velge en annen enn den tradisjonen de vokste opp i. Det er heller ikke uvanlig at mor og far ikke deler samme tro eller livssyn. Der det er en vilje er det en vei, skrev Albert Einstein som er kjent for sitt kloke hode. Frihet sies det, er den største gaven vi kan få. Det gjør at vi også holdes ansvarlige for våre tanker, handlinger og holdninger. Det motsatte er å være faget, bundet eller begrenset. Dette strider ikke bare mot menneskerettighetene, men bidrar til å bygge murer når vi så sårt trenger broer. Vi ser fram til konfirmasjonen som finner sted i vårt tempel i slutten av september.
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem

Dharma-tale - Sandokai

Dharmaprat fra Sesshin i Haugesund Zen Senter av Zen mester Såzen. Sandokai (på japansk) er en klassisk kinesisk tekst zen-tekst og mye brukt i Sotozen-tradisjonen. Talen er 40 minutter lang og ligger tilgjengelig både på ordenens Facebook side og på vår Youtube-kanal

Dharmaprat om Sandokai, av zen mester Såzen (youtube.com)

Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem

Zen i Haugesund

Takk for to intense, men flotte Zen-retreat-dager i Haugesund Zen-senter. Til og med været var strålende denne gangen. 15 deltakere klarte seg godt gjennom et tett program. Stille zen-meditasjon, tekstresitasjon, Dharma-tale, innvielse og rituelle måltider. Takk til kokken, kantoren, våre Dharma-venner fra Bergen Zen-senter og alle som, hver på sitt vis, bidro til lærerike dager i et godt zen-buddhistisk fellesskap.
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem

I forberedelse

Ved neste helgs zen-retreat i Haugesund zen-senter er Dharma-praten «Teisho» eller forelesningen om den klassiske teksten «Sandokai». Den originale kinesiske tittel er Chan-tång-chi og skrevet av Shito Sichan, jp. Sekito Kisen. Teksten eller diktet er en av 4 kinesiske tekster som benyttes regelmessig i vår liturgi. Dette er fordi den japanske Soto-ordenen stammer fra den kinesiske Caodong-ordenen etablert under Tang-dynastiet og keiser Wu Zhou fra år 618-907. I zen-tradisjonene har både munker, nonner og legfolk har hatt glede av denne teksten i over 1200 år. Soto-ordenens offisielle engelske tittel er «Harmony of difference and eqiality». På Norsk er tittelen «Relativ og absolutt like». I bunn og grunn handler den om betydningen av «middelveien», noe for øvrig noe av det første Buddha talte om i «Talen i Benares). I ny og ne må også skriveferdighetene holdes ved like. Vi sees i Haugesund!

Det er noen plasser igjen!

Årets høst-zen-retreat i Haugesund helgen 31. august - 01. september i Gamle slaktehuset på Saueloftet. Det kan være en fordel med erfaring med meditasjon. Det serveres et vegansk måltid hver dag. Vennligst les etikette for deltakelse: https://www.haugesundzensenter.com

Foreløpig foreløpig program:
Lørdag:
09:00 SAMPAI, Hjerteønske-ritual og Hjertesutra
09:30 Sittende og gående meditasjon
11:30 Pause
11:45 Oryoki (meditativt måltid - vegansk)
12:30 Pause
13:30 Dharma-prat - et foredrag over den klassiske zen-teksten Sandokai
14:15 Pause
14:30 MON-DO (spørsmål og svar)
15:00 Sittende og gående meditasjon
17:00 Slutt

Søndag:
09:00 84 prostrasjoner
09:30 Pause
09:40 Hjertesutra
09:50 Sittende og gående meditasjon
11:30 Pause
11:45 Oryoki (meditativt måltid - vegansk)
12:30 Pause
13:30 MON-DO (spørsmål og svar)
14:00 Sittende og gående meditasjon
15:00 Pause
15:15 Innvielse
16:00 Gruppebilde og farvel

Prisen er kr 850,- for begge dagene og kr 500,- for en dag. Det er ikke anledning å delta halve dager. Påmelding via vipps (119970) eller til kontonummer 3330.28.76318. Merk betalingen med "Sesshin " og navnet ditt.

Hvis du har spørsmål kan du kontakte Lars Eivind Haukaas på telefon 481 84 639 eller epost:  lehaukaa@gmail.com  
Mer om oss og vår zen-buddhistiske tradisjon finner du her: www.sotozen.no
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem

Nå er de her!

Nye flotte antependium fra Japan, for hjemme-alter eller pyntehylle. Vi har ikke noe annet godt norsk ord for dette enn antependium, som er latin og betyr «henger framfor». Det japanske ordet er «uchichiki» og gir naturligvis ikke mening for oss nordmenn, eller den gjengse japaner for den del. Antependiet bærer vår japanske Sotozen-ordens symbol, representert ved våre to hovedklostre. Eiheiji kloster til høyre med blomsten «Rindo», Japansk «Gentiana». Denne var for øvrig i familievåpenet til ordenens grunnlegger, Zen-mester Dogen. Sojiji-klosterets symbol til venstre er med blomsten «Kiri», også kalt Keisertre. Høy kvalitet, svært dekorativ på nydelig rød bunn med symboler i gull og plommeblomst-dekor. Kun kr. 350,- inklusiv porto. Du kan sende bestillingen til sozen@online.no med navn og adresse og vipse beløpet til 571162.
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem 

Katt eller ei

Katt er ikke et symbol verken i zen-buddhistisk praksis eller Buddhas lære Dharma. I kinesisk zen-buddhisme refereres det riktig nok til en katt og om den har «buddha-natur» eller ei. Katten, som i denne fortellingen måtte bøte med livet, er sannsynligvis en metafor. At noen templer også har en katt eller to er ganske naturlig. Tamkatten er i dag det vanligste kjæledyret i vår del av verden. Det var muligens vikingene som brakte katten med seg for 1200 år siden og brukte den som handelsvare. I følge lovboka til Magnus Lagabøte fra 1276 var verdien av ett katteskinn lik tre reveskinn. Buddhas lære handler om respekt for liv i alle former. «Måtte vi se til at alle levende lever sunne liv. Måtte vi se til at alle levende lever i fred. Måtte vi se til at alle levende er trygge. Måtte vi se til at alle levende lever lykkelig. Måtte vi se til at alle levende er forskånet for lidelse». Slik kan vi forstå Buddhas etikk. Spørsmålet om å spise dyr eller ei og ulike lover knyttet til forvaltning får være et tema en annen gang. I Samyutta Nikaya underviser Buddha og ber munker skal avstå fra å bruke dyreskinn. I Majjhima Nikaya sier han at tilsiktet plaging av dyr er moralsk forkastelig. I Digha Nikaya leser vi at disiplene oppfordres til å ta seg av dyr som lider. I et innlegg her av 5. juni kan du lese et eksempel på dette.
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem 

Fellessamlinger igjen

Fellessamlinger i Tempelet hver tirsdag fra kl 20.00.
Måneden august - oppkalt etter den romerske keiser Augustus, den hellige Augustin (egentlig Aurelius Augustinus). Han ble født den 13. november 354 i byen Tagaste i Numidia i romersk Nord-Afrika . Dogmet om arvesynden ble resultatet av all Augustins grubling over viljens frihet. Han var hellig overbevist om at mennesket i sin natur er ondt og mangler evnen til det gode. Ikke så rart at man i Asia ikke har adoptert verken tankegods eller navn på månedene, men bevart numrene fra 1 til 12.  Måtte alle få en god 8. måned!

 

Dhammapada vers 248

Til vers 248 i Dhammapada leser vi fortellingen med overskriften; Det er ikke lett å overholde forskriftene!
Det var en gang fem disipler ved Jetavana-klosteret som skulle overholde forskriftene. Munkene hadde bestemte seg for kun å følge ett av de fem moralske forskriftene (sila). Munkene konsentrerte seg bare om den forskriften de selv mente var den aller vanskeligste å overholde. Da de hadde kranglet lenge om hvilke som var enkle og hvilke som var vanskelige bestemte de seg for å be Buddha om råd. Buddha samlet dem framfor seg dem og sa: «Dere bør ikke se på noen av forskriftene som enkle eller mindre viktige. Det å følge disse vil føre dere mot lykken og det gode liv. Så ta ikke lett på noen av forskriftene, for ingen av disse er lett å følge!».

Forskriftene er altså ikke sammenlignbart med å sykle. Det kan virke som en god ide å konsentrere seg om å
sykle til man behersker det. Men som vi vet, i ett lite øyeblikk av manglende konsentrasjon vil selv den aller dyktigste syklist velte overende. Et annet problem som oppstår når vi sorterer i lette og vanskelige, er at vi tar «lett» på det «lette» mens vi er «konsentrert» om det «vanskelige». Vi glemmer at forskriftene ikke eksister i et tomrom, men fungerer i en dynamisk og konstant bevegelse hvor noe ganger det enkle blir vanskelig og det vanskelige enkelt, avhengig av situasjon eller omstendighet. Personlig har jeg i nesten halve livet barbert mitt hode etter forskriftene. Jeg er rett og slett en mester på området og trenger ikke bruke speil, noe som for øvrig ikke finnes i våre klostre. Ytterst sjeldent, men det forekommer at jeg kutter meg på høvelen. Årsaken er alltid den samme, en kombinasjon av uoppmerksomhet og at jeg «tar for lett på det».

Fortsatt god sommer!
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem

Stille måltid

I motsetning til japansk kultur hvor slurping, smatting og småprat er sosialt akseptert, er det stille i et zen-buddhistisk kloster. Ikke engang skal lyden av spiseredskaper høres. Til sist har vi tradisjon for en liten skål med syltede grønnsaker eller skiver av fersk nepe. Den sistnevnte skal det godt gjøres å tygge i stillhet. En typisk frokost består av risvelling med litt salt og sesamfrø. På gode dager hender det at det spanderes noen grønnsaker. Munker og nonner har sitt eget bollesett kalt «Åryåki» og betyr «akkurat passe». I søken etter en balansert tilstedeværelse og den gylne middelveien, er inntak av mat og drikke intet unntak. Man kan spørre seg hvorfor det gjøres på denne måte. Svaret er «oppmerksomt nærvær», å være tilstede her-og-nå. Høres det fristende ut anbefaler jeg en zen-retreat i slutten av august. Se her: https://www.facebook.com/HaugesundZenSenter
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem

I ordensfars minne

Zen-mester og et langt liv som abbed ville han vært 97 år gammel. Koshu Itabashi Zenji gikk bort 5. juli 2020. Mens jeg var elev under Azuma roshi ved Sojiji-kloster i Yokohama fikk klosteret en ny abbed. Jeg hadde vært medlem av legmannsgruppen i flere år da zen-mester Azuma, da (85), reiste tilbake til sitt eget tempel. Jeg hadde nevnt for Sakawa roshi (hovedlæreren for zen-avdelingen) et ønske om å bli munk under hans veiledning. Han var ikke uvillig, men foreslo å besøke den nye abbeden. En audiens var arrangert og de to eldre herrene var i dyp dialog om hvem som skulle ta ansvaret for denne unge nordmannen. De ble enige om at abbeden skulle være hovedlærer (Shisho 師匠) og Saikawa dharma-lærer, etter tradisjonen. En kristiansander gikk så fra leg til novise og tok profesjonsstudiet i buddhologi etter studier ved to av ordenens klostre. Med to kunnskapsrike mestere, abbeden som åpnet dører og zen-mesteren som underviste og sørget for at jeg hang med i pensumet, ble det slitsomme og minnerike år. Alt det flotte utstyret som vi har fått donert til vårt tempel i Norge kan vi takke mine lærere for. Med deres nettverk av templer og deres abbeder var eldste broder Dåshu og meg på «tiggertur» for å samle inn både penger og tempelutstyr. Og slik gikk det til at vi har kunnet innrede et helt tempel med unike gjenstander og tekstiler fra Japan. På grunn av plassmangel har en god del flotte ting lagt på lager i 22 år. Dere som har fulgt oss lenge vet at vi endelig har økonomi til å kjøpe en eiendom. Det er viktig med tålmodighet, akkurat som det er helt avgjørende med gode lærere. På denne dagen hvert år vil vi minnes vårt tempels grunnlegger Koshu Itabashi Zenji med lys, røkelse og blomster. Vi bøyer oss i takknemlighet, for minner og inspirasjon. Måtte vårt arbeid i Norge være til glede, i dag og for generasjoner som kommer. 
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem

Høstretreaten i Haugesund

Hjertelig velkommen til sesshin接 心 (zen-retreat) i regi av Haugesund zen-senter 31.august fra 09.00 – 17.00 og 01. september 09.00 - 16.00. Det finner sted i Gamle slaktehuset, Saueloftet. 100 meter fra Quality Hotel Maritim. En zen-retreat eller (sesshin) kan være krevende dersom du ikke har tidligere erfaring fra sittende meditasjon. Sesshin foregår for det meste i stillhet. Det serveres et vegansk måltid per dag. Sesshin består av sittende og gående meditasjon, resitasjon av hjertesutra (hanyashingyo), dharmaprat - foredrag av buddhistmunken Såzen, spørsmål og svar sekvens, samt innlagte pauser. Du kan lese om etikette ved å scrolle litt ned på siden her: https://www.haugesundzensenter.com Pris for begge dager er kr 850,- kr 500,- for en dag. Det er dessverre ikke anledning å delta halve dager. De som ønsker å delta 2 dager vil prioriteres. Det er plass til ca. 16 deltakere, med påmelding via vipps 119970 eller til kontonummer 3330.28.76318. Merk betalingen med navn og "Sesshin " Har du spørsmål kan du kontakte Lars Eivind Haukaas på telefon 481 84 639 eller epost lehaukaa@gmail.com

Sommertid er giftemål

Lørdag 29. juni i vakre Vindarfjord kommune fikk vi være med da Silje og Henrik gav hverandre sitt ja i ekteskap. Vi er to som har vigselsrett i vår zen-buddhistiske tradisjon. Sammen med familie og venner ville også regnet og solen være med på vielsen. For der hjerter fylles av kjærlighet, fred og tålmodighet
I Dhammapada vers 204 sier Buddha dette om livet: ”Helse er den største glede, trivsel er den største rikdom, den beste venn er den som er trofast, og visdom den største lykke”. Vi ønsker til lykke med dagen og det beste for årene som kommer!
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem

Tempelferie

Litt misvisende tittel muligens, men det betyr at vi hadde vår siste fellesaktivitet i kveld. Det betyr at vi har feriestengt i juli. Det skyldes at det ikke kommer noen på den tiden av året. Folk trenger ferie, strender og svaberg også. Besøkende er velkommen etter avtale; ring 90 858 838. Vi ønsker med dette alle en riktig god sommer. Takk til alle som følger oss, har delt våre innlegg eller har kontaktet oss med spørsmål. Arbeidet vårt tar selvsagt ikke ferie så fortsett å følge oss.
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem

Buddhistisk barnesigne

I dag gikk turen til Fevik hvor en barnevelsignelse fant sted. Grunnbetydningen av det hebraiske ordet for velsignelse «beraka», betyr å ønske noen lykke eller å tale godt om. På det indoeuropeiske språket sanskrit, finner vi ordene «su wasti» som betyr «et ønske om velferd», med andre ord, lykke, tilfredshet og livsglede. Dersom vi etter suwasti legger til etterleddet «ka» får vi «suwastika» som både er et begrep og et symbol, for noen kjent som «hakekorset». Buddhistiske munker og nonner bruker også korte «vers» kalt «paritta». Disse er ord fra Buddha og var ment å skulle beskytte og bevare. Dette leser vi om i lignelsen: Hvordan Buddha velsigner et alvorlig sykt barn. Mens munkene leste slike paritta, velsignet Buddha barnet og ytret disse ordene: «Måtte du leve lenge!». Barnet i denne signingen fikk navnet Ayu Waddhana. Som voksen reiste Wadhanna rundt i India og forkynte Buddhas lære. Det fortelles at han ble 120 år gammel. Om fremtiden skrev Ibsen «Den vet vi jo slett ingen ting om», men det er trygt å si at det nok ikke blir færre buddhistiske velsignelser i fremtiden. Vi gratulerer med dagen!
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem