28. juni, for 27 år siden, ble jeg ordinert og mottok munkenavnet Såzen. Min ordensfar var ingen ringere enn Itabashi Zenji «zenji tilsvarer erkebiskop» og abbed ved Sojiji, ett av ordenens to hovedklostre i Japan. Etter flere år med buddhistiske studier og zen-praksis startet, uten hår og skjegg, profesjonsstudiet denne dagen. Skulle jeg kunne drive et tempel i Norge var det bare en vei – prestestudiet. Fra denne dagen droppet jeg mitt norske fornavn, som jeg for øvrig fikk ved en kristen dåp i 1962. Jeg hadde bodd i Japan i mange år før jeg gikk i kloster og snakket godt japansk, men klosterskolen er nok ikke for alle. Bootcampen kalt «Kinzoku» på japansk, er på 100 dager. Om noen skulle lure, nei ingen dans på roser. Med evne til tilpasning, rett motivasjon samt kun snakke når man blir snakket til, som for øvrig gjelder grunnstudiet på 12 måneder, går det bra for de aller fleste. Etter flere år med studier, eksamener, praksisperioder og hovedoppgave blir man penere i tøyet og kan kalle seg buddholog. Så skal man selvsagt prestevigsles ved begge hovedklostrene. Resultatet etter mange år i Norge er å finne på nettsiden vår og på Fb. Jeg tenker å ga av med tidlig pensjon fra mitt lærervirke for å konsentrere meg om ordenens oppgaver og medlemmer som snart teller 500 utover det ganske land. Vårt beskjedne tempel i Kristiansand er for lenge siden blitt for lite og vi er på jakt etter en eiendom å kjøpe, bruksendre og utbygge. I dag er vi tre aktive munker. Vår nonne har permisjon. Et av mange mål er å utdanne flere munker og nonner samt tilby praksis, meditasjon og studier for alle som er interessert i zen-buddhisme. Vi er mange som har erfart at tålmodighet er en dyd, og at den som venter på noe flott, må holde ut en stund. Når jeg nå har brukt over halve livet mitt i buddhistisk praksis, ser jeg frem til å vie resten av mitt liv i tjeneste for et voksende, inkluderende og tjenestegjørende zen-buddhistisk fellesskap i Norge. Nå setter jeg kursen mot Trondheim på tjenestereise, så følg med. Vi ønsker alle en god og fredfull helg!
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Buddhismen - en praktisk vei
Buddhismen er en praktisk vei som handler om å forstå virkeligheten som den er, ikke som vi så gjerne skulle ønsker at den var. Buddha var veldig tydelig på dette punktet og skiller seg markant fra teistiske eller gudetro-tradisjoner. Buddha lokket hverken med evig liv, gjensyn med forfedre eller et evig liv i paradis. Ikke at «tro og håp» ikke spiller noen rolle, for disse finnes også i Buddhismen. At mennesker finner styrke i sin tro skal vi ha respekt for. Buddha talte om vår direkte, og umiddelbare erfaringen «her og nå». «Herren» som han kalles av mange, talte om «karma» som vi kaller en universell naturlov. Gjennom alle våre handlinger skaper vi våre egne erfaringer, på godt og vondt. Den som gjør godt vil få det godt, den som skader andre vil påføre seg selv smerte. Vi oppfordres til å se tingene som de er. Zazen (innsiktsmeditasjon) handler om å se oss selv og virkeligheten vi lever i klart. Ingen flukt inn i fantasier eller ønsketenkning, men en aksept av livets forgjengelighet. I Buddhas praktiske tilnærming til livet vektlegges personlig erfaring fremfor tro. Dette realistiske perspektivet kan virke utfordrende og pragmatisk, men det er nettopp dette som gjør veien effektiv.
Dhp. 185 Sier Buddha: "Ikke å gjøre noe ondt, kultiver det som er godt og å være reen til sinns – for dette er min lære." Han trengte hverken å love fortjeneste eller true med konsekvenser. Måtte alle få en god og fredfull sommer!
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
PS. Foto er av min ordensfar og zen-mester Koshu Itabashi.
Der tro og livssyn møter klima og miljø
Lørdag 9. juni ble det arrangert «Fortellerkafe» i Kristiansand sentrum. En stemningsfull ettermiddag der mennesker fra ulike tro og livssyn deler historier, fortellinger og lignelser om vårt felles ansvar for jorden. Hvordan forholder ulike religioner og livssyn seg til natur, klima og miljø? Hva kan vi lære – sammen? Et åpent arrangement med økologisk mat. I innleggene hørte vi fra; Abdulla Kaid - Muslim , James Karlsen-Sjøsame, Såzen Larsen Kusano - Zen-buddhistprest, Jared McFadzean -Jesu Kristi kirke av siste dagers hellige, Hilde Gunn Sletten - Prest Den norske kirke og Kristian Røssok – Humanetisk Forbund.
Enten man tror på en skaper eller evolusjonen var det enighet om et kollektivt ansvar for verden vi lever i.
Takk for et fint arrangement.
Gjenbruk er ingen ny tanke.
På Buddhas tid gikk de på søppeldynger og fant stoff som ble sydd sammen og farget. Derfor ser kappene våre ut som et lappetepppe. Hør på Buddhas råd til munker og nonner: «Når dere mottar nye kapper skal dere bruke de gamle som trekk, de gamle trekkene blir madrasstrekk og de gamle madrasstrekkene blir gulvtepper, gulvteppene blir støvkluter, de fillete støvklutene blandes med leire og fungerer som fugemasse i gulv og vegger. For slik går ingenting til spille.» I dag har vi ingen tradisjon for å bruke gamle kapper til hverken vaskeklut eller gulvteppe. Gjenbruk er fremdeles viktig og de gis derfor til nye munker og nonner.
En munk spurte Buddha; «Hvordan kan vi leve riktig i en verden som ødelegges»? Buddha svarte: "Gå frem med varsom fot. Ta det du trenger, men ikke mer. Som bien samler nektar uten å skade blomsten, slik bør mennesket leve med jorden. Den som planter trær, gir skygge til fremtidige arter. Den som renser vann, renser sitt sinn. Den som verner liv, verner om sin egen fremtid."
Buddha forteller også at vi skal se på jorden som en mor – for hun gir, nærer og bærer oss. Skam den sønn eller datter som glemmer sin mors ansikt. En grunnleggende buddhistisk doktrine er, at dersom vi ønsker å ha det godt, så er vi avhengig av å gjøre det som er godt, ikke bare for oss selv og for hverandre, men også for miljøet. Hvorfor Buddha kan sies å ha sterke bånd til naturen. Vi husker at Buddha ble født under et tre i en park i Lumbini. Han våknet opp under et tre i Magadha, underviste for første gang i en skog ikke langt fra Varanasi (Benares). Buddha gikk bort i en lund av sala-trær i Kusinagara.
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Buddhas ord for fred, fordragelighet
Hvorfor har flere og flere også i vesten tro på Buddhas lære? Er det i tro på, eller i det minste et håp om, at Buddhas visdom skal gjøre en forskjell i den verden vi lever i? Denne gangen deler jeg med dere «De fire ærbarhetene» i buddhismen også kalt de fire Brahmaviharas.
1. Kjærlig vennlighet (Metta): Oppriktig ønske om at alle levende vesener skal ha det godt. Vi skal vise ubetinget velvilje og godhet, noe som starter med oss selv for så å utvides gradvis til alle andre.
2. Medfølelse (Karuna): Ønsket om å begrense eller lindre lidelse. Evnen til å kjenne andres smerte.
3. Glede på andres vegne (Mudita): Vis glede over andres lykke, fremgang og suksess.
4. Sinnslikevekt (Upekkha): Et balansert sinn (ekvilibrium) i møte med livets motgang og medgang. Se på alle som likeverdige og forstå at visdom er å akseptere «det som er.»
Disse ærbarhetene utvikler vi gjennom: korrekt meditasjon, daglig praksis og selvrefleksjon.
I Metta Sutta sier Buddha; «La alle vesener være lykkelige og trygge, la alle vesener være tilfredse. Som en mor beskytter sitt eneste barn med sitt eget liv, slik bør vi utvikle et grenseløst sinn mot alle levende vesener.»
Buddha gir tre råd om hvordan dette kan gjøres; 1) Unngå de tre giftene: grådighet, hat og uvitenhet. 2) Følg den åttefoldige vei, spesielt med tanke på rett tale og rett handling og 3) Kultiver de fire brahmaviharas - kjærlighet, medfølelse, glede og sinnslikevekt.
I Dhammapada sier Buddha; «Hat opphører aldri ved hat, men ved kjærlighet. Dette er en evig lov.»
Buddha foreslår videre fire konkrete handlinger: 1) praktiser aktiv lytting 2) Se det gode i den andre 3) Søk å forstå før du dømmer og 3) Start med fred i deg selv for så å skape fred andre steder.
Buddhas konkrete handlinger for fred ved punkt 1 innebærer å lytte aktivt, være tilstede når andre snakker og ikke planlegg ditt svar mens den andre snakker. Still oppklarende spørsmål for å virkelig forstå. Dette er Buddhas lære om oppmerksomt nærvær (sati). Punkt 2. bør vi kultivere medfølende glede (mudita) for andres suksess. Øv på å se Buddha-naturen i alle vesener. Fokuser på positive kvaliteter fremfor feil. Disse motvirker misunnelse og fiendtlighet. Punkt 3. Søk forståelse ikke fordømmelse. Gransk og reflekter over dine egne fordommer og forutinntattheter. Dette bidrar til visdom og medfølelse.
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Gratulerer med dagen!
Om buddhistiske munker kan synge «Ja vi elsker?». Vi synes det fikk holde med 1. verset. 17. mai-feiringen kan reise noen utfordringer i møte med et økende religionsmangfold i Norge. Dagen har vi feiret siden 1820-årene. Fra 1823 ble datoen i avisene omtalt som «grunnlovsdagen».
Dagen i dag er naturligvis tett knyttet til nasjonale symboler som det norske flagget, den kristne salmen «Ja, vi elsker» og kristne gudstjenester i kirker og i friluft. Det er jo ikke spesielt merkelig. Det oppstår derimot jevnlige diskusjoner rundt for eksempel bruk av religiøse plagg som hijab sammen med bunad, og om det er lov å bære andre flagg enn det norske. Slike ting kan gi en følelse av at noen må «tone ned» sin identitet for å delta i det Norske fellesskapet.
I dag feirer vi frihet, fellesskap og grunnloven med verdier mange deler uavhengig av religion. Samtidig kan det være utfordrende å balansere ønsket om nasjonal enhet med anerkjennelse av et flerkulturelt samfunn. Vi synes det er fint når for eksempel barn og ungdom med forskjellig bakgrunn bidra med kulturelle innslag som dikt, musikk eller dans på ulike språk. Det viser at norsk identitet kan være mangfoldig, og bygger stolthet rundt flere typer tilhørighet. Her har jeg tro hjerterom og på at skolene, som arbeider mot utenforskap, har vært flinke og kloke i forberedelsene til dagen i dag. Måtte dagen bli en gledens og en fredens dag for alle!
Lyd og bilde kan sees her: (1) Facebook
Vårens buddhistiske konfirmasjon
Det er ikke lenger uvanlig med buddhistisk konfirmasjon. I dag var det Anna som hadde forberedt seg og i den forbindelse ble innviet for en tid tilbake og mottok dharma-navnet Emyå. De unge finner sin egen vei til tross for lange familietradisjoner. Human-Etisk Forbund avholdt sin første borgerlige konfirmasjonen i 1951. De banet derved vei og har bidratt sterkt til inkludering og mangfold. Selv om vårt zen-buddhistisk fellesskap er en minoritetsreligion, har den stor betydning for de det gjelder. Vi har til nå ikke har hatt veldig mange konfirmanter, men for alle ungdommene som har valgt oss, og deres foresatte, får vi hyggelige tilbakemeldinger. I Japan hvor vår zen-buddhistiske tradisjon kommer fra er slikt overgangsrite fra ungdom til nesten-voksen en lang tradisjon. Vi gratulerer Emyå med dagen og alle gode ønsker for fremtiden.
Flere bilder kan du se her: Facebook
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
1. mai er også tempelarbeidernes dag
Både rengjører og rengjøring er viktig og handler ikke kun om å fjerne støv og skitt, men også om å være et godt menneske. Buddha ble i sin tid kritisert for ikke å rense seg i den skitne, men for mange hellige Ganges. Til kritikerne svarte han; «Man blir ikke ren på innsiden av å vaske seg på utsiden». Siden «Zen» det oppmerksomme nærværet ikke skiller mellom utsiden og innsiden bør vi streve etter å holde rent «der» på «begge steder». Buddha talte om tre hovedaspekter ved et rent hjerte: 1. Handle med medfølelse, 2. Observere tankene ved meditasjon og 3. Gjennom visdom, å se tingenes sanne natur. Soto-ordenens grunnlegger Dogen Zenji (1200-1253) skrev i ett av sine mange dikt; "Når sinnet er rent og klart er det som himmelen om høsten". Det kanskje viktigste budskapet fra Dogen om renhet er at det handler om å se vår opprinnelige buddha-natur (tingenes sanne natur), som alltid er ren og klar, heller enn å strebe etter en ytre form for renhet. Det er denne «renheten-i-tingenes-opprinnelige-natur» som manifesterer seg gjennom (zazen) zen-meditasjon. Mesteren presiserer at selve sittestillingen (za) i (zazen) er et uttrykk for vår iboende renhet og buddha-natur. Altså ikke kun om våren, men her-og-nå og alltid, grenseløs og tilstede. Vi ønsker alt levende, alle steder en god 1. mai og en riktig god vår!
Mer om oss og vår zen-buddhistiske tradisjon finner du her: www.sotozen.no
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Neste generasjon lærere
I dag var jeg tilbake på Universitetet i Agder. Fra 1860-tallet frem til 1996 var dette området militærleiren Gimlemoen. I 2001 byttet den navn til Campus Gimlemoen. Vi får håpe at høyere utdanning og kloke hoder reduserer faren for militær gjenovertakelse. Med en gjeng flotte religionfaglærerstudenter stod «buddhisme» på timeplanen. Temaet var «verdier og betydningen av estetikk». Ulike tradisjoner utrykker seg på ulike måter. Estetikk er læren om det skjønne og sanselige – altså hvordan vi oppfatter skjønnhet, kunst og smak. Det handler om hva vi synes er vakkert, interessant eller uttrykksfullt. Estetikk brukes både i filosofi, kunst og hverdagsliv for å beskrive hvordan vi opplever og vurderer det visuelle og følelsesmessige uttrykket i noe. Også innenfor religiøse tradisjoner er dette tydelig, enten det er minimalistisk ned til det mest fundamentale, eller storslått og overdådig. I Sotozen-ordenens templer er harmoni, stillhet og plassering av elementer viktig. Zen-hager som uttrykk for tomhet og blomsterarrangementer. I den rituelle estetikken ligger elementer som: ofring av røkelse og blomster med lys og lamper. Også bestemte og presise bevegelser under seremonier og ritualer er tydelig om man vet hva man skal se etter. Også kalligrafi som det oppmerksomme nærværets praksis er mye brukt. Det kan være permanente uttrykk eller som skifter etter årstidene. Som jeg pleier, avslutter jeg med nettopp kalligrafi. Denne gangen bu-shin 佛心 (en buddhas åndsnærværelse / det våkne menneskets bevissthet). Takk til 1.amanuensis Camilla Mørk Røstvik for invitasjonen, studentene for gode spørsmål, fotografen og de to som ville være med på bilde.
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Foreviget i bronse
Det er ikke alle forunt å bli støpt i bronse. Det kan være vanskelig nok å være et helt vanlig menneske, det ekstraordinære mennesket, min ordensfar som jeg fikk flere år sammen med blir nå foreviget av en anerkjent japansk skulptør. En av de tingene han ofte talte om var å søke å forstå det helt alminnelige. Mange mennesker kunne sikker ønske seg å være ekstraordinære, men nettopp det, ifølge min lærer, forutsetter dette at vi først forstår hva det vil si å være et helt ordinært menneske. Det starter med å sette pris på det helt ordinære ved livet. Jeg har god erfaring fra flere lange tradisjoner og gir ofte rådet; «ikke let etter en god skole, men en god læremester». Min ordensfar fikk bort i 2020, 93 år gammel. Som ung var han offiser i den japanske marinen, men mesteparten av sitt liv viet han til buddhistiske studier, praksis og undervisning. Han var abbed ved flere av ordenes klostre hvor av det siste, Gotanjoji fikk han bygget, på donasjoner. Donasjoner i denne størrelsesorden sier det meste om denne mannen. Han startet med tre brakker og like mange munker. Før han gikk bort hadde han reist et helt kloster med en rekke bygninger, zen-hager og et 20-30-talls munker. Klosteret er i dag viden kjent i Japan og en populær reisedestinasjon. Det var ikke først og fremst bygningene folk kom for å se, men abbeden selv. Det fabelaktige med ekstraordinære lærere er at de fortsetter å undervise lenge etter sin død. Når mesteren talte, noterte vi. Jeg leser rett som det er i mine notisblokker. Vi gleder oss til den ferdige skulpturen.
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Fasten i Buddhismen
I vår del av verden hører vi mest om muslimenes og de kristnes fastetid. Faste var også en utbredt praksis på Buddhas tid, og vi finner flere referanser til dette i de tidlige tekstene. Før sin oppvåkning praktiserte Siddharta Gotama selv ekstrem faste som en del av sin søken. I MN 36 beskrives det hvordan han nesten døde av denne svært overdrevne praksisen og innså at dette ikke var veien til oppvåkning. Buddha tok altså avstand fra ekstrem faste og oppfordret i stedet «middelveien» (majjhima paṭipada). Han advarte mot ekstreme praksiser som kunne skade kroppen og etablerte i stedet moderate former for faste for munker og nonner som: Ingen mat etter middag (vikala-bhojana) og fullstendig faste på visse dager for lekfolk, som for eksempel ved fullmåne. I AN 3.70 diskuterer Buddha tre former for faste: Den vanlige fasten, Den edle fasten (ved å avstå fra usunne handlinger) og Den høyeste fasten (ved å avstå fra begjær [noe man setter fornuft og moral til side for å oppnå] og hat). Buddha understreket at den «mentale fasten» mao. å avstå fra usunne sinnstilstander var viktigere enn den fysiske fasten. I dag praktiseres fortsatt moderat faste i mange buddhistiske tradisjoner, men med vekt på at den skal være en sunn og balansert og som støtter den åndelige utviklingen. I Sotozen-ordenen, både i Japan og internasjonalt, finnes ingen konkrete tider eller retningslinjer for faste, men ved fullmåneseremoniene oppfordres vi til å ta del i zen-meditasjon og tenke spesielt over hva som er sunne handlinger og holdninger.
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Hvert år på denne tiden
Tusen takk til våre Dharma-venner som kom til tempelet med kake for anledningen. Buddhister over hele verden samles til minne om Sidhartha Gothamas fødsel, han som siden skulle bli kjent som Buddhas. Hans fødsel markerer begynnelsen på en tradisjon som har bragt håp, visdom og frigjøring til utallige mennesker, eller levende vesener, gjennom mer enn 2500 år. Det som er verdt å merke seg med Buddha, i tillegg til å være et fullt opplyst menneske, var at han viste at dette var mulig for alle mennesker. Han demonstrerte at frigjøring fra lidelse ikke er avhengig av guder eller ytre krefter, men kan erkjennes gjennom egen innsats og innsikt. Viktig å forstå at «Dukkha - lidelse» betyr; uro, utilfredshet og frustrasjon». I motsetning til teistiske tradisjoner er Buddhas lære ikke basert på «tro», men direkte utforsking og erfaring. Han sa; «Kom å se selv» og inviterte alle til å teste læren i sitt eget liv. I dag ferier vi Buddhas fødsel, samtidig med den tidløse muligheten for den oppvåkning som eksisterer i hvert eneste menneske. La oss derfor bruke denne dagen til å fornye våre forpliktelse og løfter om å etterleve den edle åttedelte vei, og måtte alt levende finne glede og fred.
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Ny buddhistisk innvielse
I kveld ankom en ung kvinne til tempelet for sin innvielse. Det er ingen plikt i vår orden om at medlemmer må være innviet. I vår Sotoiske tradisjon er seremonien med avleggelse av løftene, en bekreftelse på vår tro og vår praksis. Ved dette ritual mottok hun sitt Dharma-navn. Dette navnets betydning skal hun søke i seg selv og sin egen Buddha-natur. For dette er vår tradisjon, innstiftet av Shakyamuni Buddha og er i dag utført etter tradisjonen. Noen holder det buddhistiske navnet tett til brystet, mens andre legger det til i folkeregisteret. Vårt ønske er at navnet vil inspirere på livets vei. For så dyp og fredfull er Buddhas lære og vår zen-praksis. Det er gledelig at flere og flere finner oss og ønsker å være med i et felleskap med medlemmer rundt i vårt langstrakte land.
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Buddha som en tidløs og praktisk lærer
Buddha begynte sin åndelige reise på jakt etter en løsning på menneskelig utilfredshet. Som et opplyst menneske delte han sin lære som kunne hjelpe alle som ønsket å forstå og håndtere livets vanskeligheter. Hans lære Dharma lære var ikke bare abstrakte filosofiske ideer, men praktiske og konkrete metoder og innsikter som folk kunne bruke i deres daglige liv. Læren ble spredt og gjort tilgjengelig for alle, uavhengig av bakgrunn, tro eller sosioøkonomisk status. I stedet for å ignorere eller fornekte de vanskelige aspektene ved livet, som smerte, tap, og misnøye, aksepterte Buddha disse som en uunngåelig del av tilværelsen.
Buddha understreket balanse som en essensiell del av et sunt og harmonisk liv. Hans prinsipp om den gylne middelvei er en praktisk tilnærming som handler om å unngå ekstreme holdninger og handlinger. Han avviste både overdreven askese og ubetinget nytelse. Buddha gir oss en praktisk tilnærming til hvordan vi kan rydde opp i vårt indre liv hvor vi overøses av informasjon og distraksjoner.
En av de praktiske delene av Buddhas lære som brukes i dag er oppmerksomt nærvær. Å være oppmerksom på våre tanker og følelser gjør oss i stand til å forstå oss selv bedre og reagere på en mer balansert måte i utfordrende situasjoner. Buddha foreslo en rekke meditative praksiser for å utvikle «tilstedeværelse». Mange av disse praksisene er i dag er anerkjent globalt som effektive verktøy for å håndtere stress og oppnå mental klarhet. Også mange toppidrettsutøvere gjør seg nytte av slik praksis.
Buddha lærte oss hvordan vi kan forholde oss til andre mennesker på en respektfull og medfølende måte, som i læren om ikke-vold (ahimsa) og kjærlig vennlighet (metta).
Buddhas lære og hans visdom er i dag tilgjengelig for de aller fleste, ikke bare for religiøse eller munker og nonner. Dette er noe av det som gjør Buddha til en praktisk lærer med verktøy og metoder som kan benyttes i vårt daglige liv for å oppnå større indre ro, medfølelse og visdom.
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Zen-mesterens historie
Selv om Buddhas liv og levne for mange er både fascinerende og lærerik, liker vi ikke, som organisasjon, å pålegge noen å skulle studere mer eller praktisere oftere enn de selv ønsker. Hverdagen for de fleste av oss er hektisk nok som den er. Det er mye viktigere for oss å legge til rette for hvordan interesserte, alene eller i et større felleskap med andre, kan få ta del i skriften og praktisere buddhas lære. Etter 23 år i Norge er vi klar for å kjøpe en eiendom som kan forsamle langt flere mennesker enn der vi er i dag. Selv om Buddha sier at det er av stor verdi å være tålmodig er det samtidig menneskelig å noe ganger være litt utålmodig. Vi ser fram til å kunne invitere til et tempel som kan huse en daglig praksis for munker og nonner sammen med en rekke aktiviteter for alle som er interessert. Buddhisme vil i all overskuelig fremtid være en minoritets-religion i Norge, men så er det heller ikke viktig å sammenligne oss med andre. Den som lever et harmonisk liv for seg selv, forstår at annerledes tenkende eller troende også ønsker et liv i harmoni.
I AN 4.32 beskriver Buddha fire måter å leve i harmoni på:
1. Gavmildhet (dana), 2. Vennlig tale (piyavaca), 3. God oppførsel (atthacariya), 4. Likeverdighet (samanattata).
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Zen-samling på Tjøme
Sotozen-gruppen i Sandefjord var samlet på Tjøme dørdag med meditasjon og sosialt samvær. Dessverre var noen forhindret grunnet sykdom, men det ble en fin dag sammen. Det er godt å være sammen fine mennesker som åpner sine hjem for felles praksis. Vi møtes først og fremst som mennesker, som den man er, og med bakgrunn fra flere nasjoner. En bevissthet om hvem vi er, forener mennesker fra hele verden. Vi er ikke folkeslag, vi er folk. Det tror vi er årsaken til at zen og zen-buddhistisk praksis finner etablerer stadig flere fellesskap også i den vestlige delen av verden. Sotozen i Norge har medlemmer, bosatt i Norge, fra en lang rekke nasjoner. Også medlemmer som bor utenfor vårt land. Denne lørdagen var temaet «ro i kropp og sinn - det vi kaller et balansert menneske». Fra Buddha kjenner vi begrepet «middelveien». Når vi styrer unna ekstremiteter, ytterligheter og polemikk, finner vi innsikt, toleranse, fredsommelighet og en felles vei. Det betyr ikke at alle mennesker skal være like i «troen», men alle mennesker skal opptre respektfullt. Derfor samler vi buddhister våre hender og bøyer vårt hode i møte med andre mennesker. I India hilser buddhister hverandre med «Namo Buddhaya". Namo kommer fra sanskrit "namas" som betyr "jeg bøyer meg" eller "jeg søker visdom". "Namo" ( नमो ), sino-japansk «namu» (南無) Buddhaya er dativformen av ordet "Buddha" på pali/sanskrit, og betyr "til Buddha" eller "for Buddha". Som buddhister, enten vi er i India, Japan eller i Vesten hilser vi hverandre med samlede hender som et symbol på fellesskap og gjensidig glede og respekt. Det er hva verden trenger i dag.
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
De mange handlingens ritual
I etterkant av vårt forrige innlegg har også fått spørsmål om ritual som å bukke, knelte og prostrere (pannen mot gulvet). Dette er fysiske manifestasjoner av respekt eller hengivenhet som binder sammen kropp, sinn og åndsnærværelse. Full prostrasjonen med pannen mot gulvet, kalles (panchanga pranam - sanskrit) og refererer til de fem punktene som berører bakken; pannen, underarmene, hendene, knær og tær. Dette praktiseres av alle buddhister som ønsker det både menn og kvinner i sammen, men ingen tvang. I vår tradisjon er det alminnelig å utføre tre prostrasjoner (helt ned og helt opp) med et stille vers ved hver prostrasjon. 1) I stillhet jeg priser den forgjengelige natur. 2) I ett er ånd og legene, min neste som meg selv. 3) For således måtte den ærverdige Buddhas vei, i meg med alle mennesker åpenbare.
Prostrasjon er ikke bare en praksis som finnes i buddhismen, men i mange andre religioner. I islam kalles dette sujud, og symboliserer en overgivelse til Gud. I ortodoks kristendom er dette også vanlig under fasten eller i bønn. I Hinduismen kalles dette «pranam», en vanlig gest av tilbedelse og respekt. I jødedommen var dette vanlig en praksis i antikken. I Det gamle testamentet leser vi beskrivelser av at folk bøyer seg ned eller legger seg på bakken i bønn eller tilbedelse. I zoroastrisk tradisjon utformet av den iranske (persiske) religionsstifteren og profeten Zarathustra finnes også denne rituelle handlingen. For mange i Vesten faller det seg kanskje ikke helt naturlig, mens for buddhistiske munker og nonner er det naturlig å videreføre dette praksis i den daglig praksis.
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
RELIGIONENES DAG
Bønn i ulike religioner – et dialogmøte i Maria Moskeen i Kristisand. I Panelet satt en imam, kristen prest, buddhistprest og en hinduist.
Før jeg kommer inn på temaet «bønn» i buddhistisk tradisjon vil jeg minne oss om følgende; I norrønt, som var språket i Skandinavia fra ca. 800–1300 evt. er ordet for «bønn» "bøn" eller "bǫn". Dette ordet hadde en lignende betydning som i dagens norsk, og refererte til en anmodning eller bønn, ofte i en religiøs kontekst, men også brukt i dagligtale i betydning ønske, anmodning eller begjæring. Biðja, som betyr «å be» i betydningen å anmode eller be noen om noe.
I buddhismen er «patthana» eller «bønn» noe annet enn i teistiske religioner. Det er hovedsakelig fordi det i buddhismen ikke finnes en skapende eller allmektig gud som sier; «be så skal dere få». Buddha har forkynt sin lære og gitt oss veiledning på hvordan mennesket selv kan praktisere for å bli en Buddha. Buddhistiske tradisjoner er stort sett enige om at Buddha ikke lenger eksisterer i denne verden og kan derfor ikke gripe direkte inn i menneskers liv. Det forhindrer jo ikke mange troende buddhister å sende en bønn til Buddha.
Skal si noe kort tre former for bønn; puja, vandana og parittas
Puja, eller en (ærbødig henvendelse) til Buddha, matriarkene, patriarkene eller andre høyt ærverdige. Denne ærbødige henvendelsen er å tydeliggjøre for oss selv vår respekt for Buddha, læren eller fellesskapet. Handlingens puja praktiseres av munker og nonner daglig ved morgen, middag og kveldsmesse eller andre seremonier eller ritualer som utføres. Disse tilhører det vi kaller «tjeneste-liturgien». Et eksempel er «kappens bønn». Før kappen aksles plasseres den på hodet og med samlede hender (anjali) resiteres følgende vers:
大哉解脱服 Dai sai ge dap-puku Å uforlignelige frelsens kappe
無相福田衣 Muso fukju den-e Formløs som hav av visdom
披奉如来教 Hi bu nyo-rai kyo I oss den sanne lære åpenbare
広度諸衆生Ko do sho shu djo Med alle mennesker all lidelse forgå
En annen form for bønn er kalt Vandana og er en (hyllest) med hensikt å kultivere ydmykhet og positive sinnstilstander, utvikle oppmerksomt tilstedeværelse, styrke vår tro på Buddhas lære og på verdien av et fellesskap i Buddha og minne oss om den buddhistiske praksis vi har forpliktet oss til.
En tredje form for «bønn» er knyttet til våre handlinger. Handlinger som skal hjelpe oss mot en indre transformasjon for eksempel gjennom resitasjon eller høytlesning av tekster. Disse kan ha budskap som kjærlighet, vennlighet eller gode ønsker. En egen gruppe «bønner» kalles Parittas og er beroligende, trøstende eller beskyttende vers. Det finnes også vers som sies å skal har helbredende kraft.
Takker for en hyggelig kveld i Moskeen og møte med de mange mennesker som ville høre på og stille spørsmål.
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Litt om våre buddhistiske tekster
Siden vi opprettet en Fb-side i 2012 er vi oppe i ca. 670 innlegg. Mange av disse er svar på spørsmål fra våre følgere. I dag har vi fått spørsmål om tekstene vi bruker. Sotozen er en japansk (Mahayana) tradisjon med linje gjennom Kina til India. Tekstmateriale er derfor hentet fra alle tre kulturer. Sutra og mantra er fra indisk (sanskrit) oversatt til kinesisk i Kina. I Japan munker adopterte de det kinesiske skriftspråket (kanji), men med sin egen fonetiske form. Noe forenklet sakt, en blanding mellom sanskrit, kinesisk og japansk. Moderne japanere kan lese sutra og mantra kalt (okyo), men de gir ingen umiddelbar mening. Dernest har vi «tekstene» som leses og forstås på moderne japansk. Disse tekstene er forfattet av betydningsfulle zen-mestere i vår antesessorale linje. Her i Norge brukes sutra og mantra etter japansk fonetisk tradisjon, men oversatt til norsk for studier. Da Sotozen også er en internasjonal orden med samarbeid på tvers av mange vestlige språk, har vi valgt å resitere Sutra og mantra etter japansk tradisjon. Tekstene derimot leses kun på norsk da dette er vårt liturgiske språk. Dersom noen lurer på om vi ikke bruker pali-tekstene, så gjør vi selvsagt det. Her anbefaler vi to bøker fra vårt forlag, forøvrig pensum for ordenens munker og nonner.
Hellige buddhistiske skrifter (2011) benyttes i vår daglige liturgi. Her finner vi en rekke korte tekster knyttet til troslæren, sentrale indiske sutra som Hjertetalen - Prajnaparamitahrdaya, og Medlidenhetstalen - Mahakaruna Dharani, samt to utdrag av Lotusutraen - saddharmapundarikasutra. Videre to kinesiske tekster; «Relativ og absolutt like - Cantongqi» av mester Shitou Xiqian (700-790). Så kan du lese «Juvelspeilets åndsnærværelse - Baojing Sanmei» av mester Dongshan Liangjie (807-869). Til sist i det 5. av i alt syv kapitler finner du Handlingens kriterium i 5 passus, basert på zen-mester Dogens nedtegnelser. Kun 350,- inkl. CD og. porto.
Form og formløshet (2018) inneholder de to indiske sutraene; Diamanttalen -Vajracchedika Prajnaparamita Sutra samt Hjertesutraen i sin helhet. Videre to zen-tekster av kinesiske mestere; «Troens bevissthet – Hsin Hsin Ming» av mester Jianzhi Seng-ts`an (? - 606) og «Oppvåkningens lovsang – Zhengdao» av mester Yongjia Xuanjue (665-713). Til sist to zen-tekster av japanske mestere; «En anbefaling om å praktisere zazen – Fukan zazengi» av mester Eihei Dogen (1200-1253), og «Det fundamentale ved zazen – Zazen yojinki» av mester Keizan Jokin (1268-1325).
Kun 295,- inkl. porto. Håper svaret var til nytte.
For bøker, send bestilling og adressen din til sozen@online.no og vips til 571162. Rask levering!
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Vi minnes Buddhas bortgang
I vår zen-buddhistiske praksis minnes vi Buddhas død hvert år den 15. februar. Det er mange grunner til det. En god grunn er å reflektere over hvorfor hans lære Dharma er like aktuell for oss i dag, som for de menneskene som faktisk møtte ham og fulgte ham for 2600 år siden. Spørsmålet om sannheten om livet, hvem er jeg, og menneskets formål på jorden, har sannsynligvis ikke forandret seg siden Buddha levde. På sitt dødsleie talte han for siste gang omgitt av mennesker som elsket ham og som hadde levd nær ham i mange år. Her holdt Mesteren sin siste tale, «Mahaparinibbana Sutta» (eller «Den store innføringen i Nirvana-suttaen»). I denne talen gir Buddha sine siste råd til sine disipler. Han understreker viktigheten av å praktisere de fire edle sannhetene og den åttedelte vei. Og om å søke visdom og forståelse ved å fortsette å følge veien han har lært dem. Mesteren presiserer, atter en gang, at alt er forgjengelig, inkludert hans eget liv. den høyeste formen for opplysning og innebærer indre fred og ro, der alle bånd til materiell tilknytning og samsara (livets sykluser av fødsel, død og gjenfødsel) er brutt. En tilstand av absolutt fred. Talene i templene våre, i anledning denne messen, er ofte over temaet i denne teksten. Både Buddhas første og siste tale kan du blant annet lese i boken: «50 Fortellinger om Buddha» til kun 280 kroner inkl. porto. Send bestillingen til sozen@online.no med adressen din og vips til 571162. En slik messe foregår naturligvis ikke uten lovsang. I Japan er den buddhistiske lovsangtradisjonen «Goeika 御詠歌» ca. 1000 år gammel. Til Den norske sotozen buddhistordens 15 års jubileum i 2017, publiserte vi boken «Zen-buddhistiske lovsanger». Her finner du sanger med norsk tekst og notasjon med eget kapittel hvor tekstene gis nærmere forklaring. Vi inkluderer en CD. Bok og CD altså til kun 260 kroner. Flere bilder finner du på vår Fb-side.
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
