Etter å ha hatt et hyggelig besøk i tempelet fikk jeg etter noen dager, en pakke i posten. Den lille pakken skulle vise seg å inneholde noe stort. Min venn i Dharma hadde laget en nydelig «antecessor-krans». Antecessor betyr forgjenger (forfedre i flertall), mens kransen er en ring med perler. Alle buddhistiske munker og nonner har en såkalt «antecessoral linje» eller «blodslinje». Hver perle indikerer en helt konkret forgjenger (patriark eller matriark), fra vår egen mester helt tilbake til Buddha. Med andre ord nesten 2600 år med historie. I vår ordens linje i Norge er (som i alle linjer) Buddha representert ved den første kulen, etterfulgt av 28 indiske mestere, 33 i den kinesiske linjen og 22 i den japanske. Linjen ender med min ordensfar Unkai Koshu Daiosho som nr. 83. Alle disse navnene er det tradisjon for å lære seg og som i våre templer og klostre resiteres hver dag. Hvem som eventuelt blir patriark eller matriark nr. 84 i en norsk rekke gjenstår å se. Men tilbake til denne personlige gaven med den lange historikken. I 27 år har jeg tenkt at det ville vært fint å ha en slik krans med 83 Dharma-diamanter. Nå er den her og jeg sier nok en gang hjertelig tusen takk arbeidet og omtanken. Dette minner oss på at tradisjoner ikke kommer fra en historiebok, men overføres gjennom virkelige og dedikerte menn og kvinner. Navnene på disse 83 mesterne finner du på side 88 i boken Observans.
Den digitale publikasjonen er gratis HER: Observans 2022 mai 23.pdf - Jottacloud
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Innsikt og visdom
Pranja er i buddhismen ofte oversatt med «visdom». Noen lærde mener
ordet «innsikt» er en riktigere oversettelse fra Pali, et mellomindisk språk brukt i mange av buddhismens tekster. Pra (प्र) kan bety «høyere», «praktfull», «eminent» eller å «springe frem» i betydningen en umiddelbar viten. Jna (ज्ञा) kan oversettes med «bevissthet», «kunnskap» eller «forståelse». Begrepene innsikt og visdom blir brukt noe om hverandre. En tekstgruppe klassifiseres for eksempel som «visdomstekstene» og zen-meditasjon beskrives som «innsikts-meditasjon». Buddha betraktes av mange som en vis mann, men også en mann med en betydelig grad av innsikt. En selvinnsikt som også kalles «buddha-natur». Dette forstår vi når vi leser det skriftmaterialet som finnes og som er grunnlaget for det i dag kalles buddhisme. Buddha mente at den som ønsker eller påfører andre vondt, vil føre til at man selv får svi, mens den som gjør det som er godt, vil oppleve lykke og tilfredshet. Er man i tvil om hva som er klokt eller riktig har vi mennesker tradisjon for å oppsøke de som er vise og forstandige. Min påstand er at «vise» menn og kvinner aldri er ondsinnede, men alltid godsinnede mennesker. Vi kan godt si at de har en «høyere» eller «praktfull» «innsikt» eller «forståelse» av hva som leder til et godt, harmonisk og meningsfullt liv. Et liv som ikke gjør et skille mellom selv og andre.
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Juni
Årets sjette måned, Juni stammer fra kalenderne etter en romersk keiser og en katolsk pave. Måneden er opprinnelig oppkalt etter den romerske gudinnen Juno, gudenes dronning og ekteskapets gudinne. Vi har nummerert alle årets 12 måneder inn i 52 uker med ca. 365 dager. I 2024 er det skuddår og har derfor en dag ekstra. Årets 12 måneder er fordelt på 4 årstider. Uke 1 er altså den første uken i måned 1, og som tilhører årstid 1. Dagen i dag er den 1. dagen i måned 6, i uke 22, årstid 3. Mange mennesker er i dag mindre opptatt av guder og gudinner og mer opptatt av tall. Ikke så mye de romerske tallene, men de indisk-arabiske tallene som kom til Norge på 1300 tallet. India har ikke bare gitt oss Buddhismen, men også oppfinnelsen av talltegnet 0. Erkjennelsen av det tomme balansepunktet, null, midt mellom positive og negative tall, kan anses å forutsette en verdensforståelse som rommer «tomheten» som et vesentlig element. Ikke den dualistiske forståelsen «god eller ond» som i vestlig tenkning. Når Buddha snakker om «tomhet» og «ikke dualisme», er det et mentalt eller spirituelt balansepunkt, en gyllen middelvei i våre liv. Tallenes tall er klare. Å «0-stille» seg er en god ting. Du kan med andre ord være et helt, komplett, klokt og omtenksomt menneske, og samtidig være et 0. God 6. måned!
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Urnenedsettelse
Om zen-buddhistisk gravferd får vi ved jevne mellomrom spørsmål om. Vi både forstår og synes det er bra at folk spør. I dag var en dag for urnenedsettelse ved en gravlund i Kristiansand. Det er flere og flere som ikke har noen personlig tilknytning til en kirke eller kristen tradisjon og vil gjerne ha en opplevelse av noe annet. Til spørsmålet om vår ordens gravferdsritual er det ingen radikale forskjeller fra Den norske kirke, bortsett fra det liturgiske innholdet naturligvis. Inngangsord, tekstlesning, minneord, tale, lovsang osv. Vi har også tradisjon for å ofre røkelse. I Norge er det gravferdsloven som gjelder og en agent for et gravferdsbyrå, som i dagens tilfelle, har hånd om urnen og ser til at seremoni og ritual er innenfor de etiske normer som staten har bestemt. Det trengs ingen godkjenning fra staten for å forrette ved begravelse, slik som man er pålagt ved vigsel. Buddhismen har kommet for å bli i vårt lille land hvor det skal være plass til alle. Presterollen eller tjenestefunksjonen i vår tradisjon står sterkt. Det er ingen motsetning mellom våre tjenester og zen-meditasjon som gir oss ro og innsikt i hvem vi er. Man kan godt være buddhistprest og zen-mester, spørsmålet er hva du trenger og når du trenger det.
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Gratulerer med dagen!
Samtidig som vi feirer at Norge ble en selvstendig nasjon i 1905, markerer vi en nasjon med et stort og viktig mangfold. Vi synger "Norge i rødt, hvitt og blått" som også er en påminnelse om at vi har vært styrt av regenter fra både Sverige og Danmark. Disse kongelige har i sin tur aner eller gener fra folkeslag med egne kulturer og tradisjoner. Måtte alle som er med oss i dagens markering ha en riktig god, inkluderende og fredfull 17. mai. Hurra!
Vi gratulerer!
Vi takker for hyggelig kveld i tempelet med buddhistisk innvielse. Øystein fra vest i landet har tatt turen for å avlegge løftene og motta et buddhistisk navn (Dharma-navn) etter tradisjonen. Ingen overraskelse at den startet med Buddha. Før en innvielse kan finne sted må supplikanten medlem av Den Norske Sotozen Buddhistorden. Ved ritual for innvielse inngås en personlig relasjon mellom minister og supplikant. Det kreves på ingen måte en innvielse for å ta del i aktiviteter ved tempelet. Her er alle velkommen! Et dharmanavn i vår tradisjon bestemmes av den munk eller nonne som foretar innvielsen. Navnet som skrives med to sino-japanske skrifttegn har, naturlig nok, en betydning. Om vi ikke klarer å oppfylle vårt dharma-navn er det noe vi kan reflektere over og forsøke å strekke oss etter. Et bevis på innvielse er et dokument over vår antecessorale linje, fra Buddha til den som har blitt innviet. Den innvidde kan også bære en krage som også kalles “Buddhas kledebon”.
Flere bilder på vår Fb-side https://www.facebook.com/sotozennorge
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Utdrag fra Dhammapada
Da Buddha fortalte at han ville stige inn i parinibbana om fire måneder, ble mange munker triste og usikre på hva de skulle gjøre. Aller mest de som enda ikke hadde nådd opplysthet og derfor holdt seg ved hans side. En munk ved navn Attadatta var ikke så opptatt av å absolutt skulle
holde seg i nærheten av Buddha. Han hadde bestemt seg for å bli opplyst mens Buddha enda var i live og praktiserte meditasjon flittig. Andre munker som ikke forsto hvorfor han gjorde dette, tok ham med til Buddha og sa: «Ærverdige mester! Denne munken elsker og ærer deg ikke slik som vi gjør. Han er egoistisk og holder seg for seg selv.»
Munken forklarte seg i all ærbødighet og sa at den største hyllest han kunne gi til Buddha var å bli opplyst før mesteren steg inn i parinibbana.
Buddha applauderte ham, og talte til munkene: «Den som elsker og ærer meg burde handle som Attadatta. Dere hedrer meg ikke ved å sitte her ved siden av meg, men kun ved å praktisere det jeg har lært dere.»
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Da markeres den første dagen i mai.
En offentlig fridag som skal minne om arbeiderbevegelsens kampen for regulert arbeidstid og pensjon. Vi munker og nonner får glede oss på deres vegne og ønske alle en god og fredfull 1. mai. Inntil vi får en egen fagforening får vi stå opp og arbeide som vi pleier.
Ifølge Store norske leksikon er navnet Mai av det latinske gudenavnet Maius. En fest for denne guden og gudinnen Maia ble feiret 1. mai. Derav kommer uttrykket maie seg ut, som egentlig betyr å pynte seg til vårfesten 1. mai. Måtte alle få en riktig god.
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Buddhistiske ord i norsk tale
Det er både fint og morsomt å registrere at buddhistiske ord har blitt en del av norsk dagligtale. Det er kanskje ikke så rart i vår såkalte globaliserte verden. Som så mange andre folk lever vi nordboere i en tid hvor vår nyere moderne norsk stadig iblandes ord og uttrykk fra andre språk. Buddhismen har satt sitt preg på språket vårt, men som nok ikke dukker opp på norskprøver med det aller første. Sanskrit-ordet «karma कर्म» hører vi ofte. Det er et kjent konsept innen buddhismen, men er ofte misforstått eller brukt feil. Det snakkes gjerne om «god eller dårlig karma». Karma er et ord for handling eller gjerning. Ifølge de «karmiske lovene» eller det vi kaller «kausalitet» eller «forholdet mellom årsak og virkning. Med et norsk munnhell eller talemåte sier vi; «som man reder så ligger man». Med andre ord at alt vi gjør får en konsekvens eller at det fører til noe. Å gjøre godt med et «vikarierende motiv» vil si at man gjør noe med forventning om å få noe tilbake. Det er ikke Buddhas lære. Vi skal gjøre godt ene og alene fordi det er riktig.
Så har vi ordet «mantra मन्त्रम» med ulike betydninger. Kort fortalt er det i buddhismen en korte læresetninger som gjerne repeteres flere ganger. Når vi på norsk sier at noe har blitt et «mantra», beskriver vi noe som gjentas og gjentas og betrakter som vesentlig.
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
En bekjennelse
Det overrasker mange at det finnes en bekjennelse i buddhismen. Hvordan de mange og ulike tradisjonene formulerer denne vil ganske sikkert variere. Den vi benytter i vår sotoiske orden finner vi tilbake i den kinesiske linjen. Bekjennelsen er en sentral del av vår buddhistiske troslære.
懺悔文Bekjennelsen
我昔所造諸惡業 Alle mine ugjerninger er jeg meg selv ansvarlig.
皆由無始貪瞋癡 Av endeløs grådighet, hat og forvirring.
從身口意之所生 Forårsaket av mine tanker, ord og gjerninger.
一切我今皆懺悔 For dette jeg nå bekjenner og bøyer meg i forlatelse.
Denne bekjennelsen brukes i liturgien ved mange og ulike anledninger. Den er ment å få oss til å reflektere over hva slags tanker vi gjør oss, språket vi bruker og en innsikt i hva vi gjør og konsekvensene av våre handlinger. Innsikt og kunnskap om hvem og hva vi er kjernen i Buddhas lære. Bekjennelsen knyttes til etikk og moral. Å «bøye seg i forlatelse» handler om selverkjennelse og ta lærdom av egen ufullkommenhet. Når vi samler våre hender og «bøyer oss» er det også et fysisk uttrykk for ønske om å være et godt menneske. Buddha lærer oss at vi kan gjøre opp for våre feiltrinn ved bl.a. å «bekjenne», for seg selv eller andre. Buddha presiserer et ingen kan bare gjøre det som er godt eller bare av det som er lastefullt. Å erkjenne vår buddha-natur er å forstå hva som er fornuftig og godt, både for oss selv og for andre.
Mer om vår buddhistiske troslære finner du her: Buddistisk troslære — DEN NORSKE SOTOZEN BUDDHISTORDEN
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
God Vesak!
Buddhas fødselsdag er i mange tradisjoner markert den 8. april, en fullmånedag i måneden vaishakha, omkring april/mai. Dato og måned til side, det sentrale er å minnes historien om en prins som forsaket sin fremtidige rolle som konge. Sidhartha Gotama, senere Buddha, skal ha blitt født i en vakker park i nærheten av byen Kapilavatsu. Vi ønsker alle en hyggelig og fredfull Vesak.
Se flere bilder her: (1) Facebook
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Vi velger oss april..
April, nærmere bestemt den 8. april i år er det nøyaktig 22 år siden vi etablerte oss i Norge og min hjemby Kristiansand. April er også en viktig måned for buddhister da vi den 8. dagen feirer det som kalles «Blomstermessen» som markerer Buddhas fødsel. I år vil vi markere denne høytiden på fellesmøtet tirsdag 9. kl. 20.00. Vi skulle gjerne invitert alle som har lyst å overvære denne tradisjonelle messen, men vi har ikke plass nok. Av den grunn og flere andre gode grunner letter vi etter et større sted. Vi går nå straks går inn i vårt 23. år hvor vi har lagt bak oss over 650 innlegg på Facebook, hatt over 1000 fellessamlinger med kveldsmesse og zen-meditasjon i vårt beskjedne tempel, samt utgivelse av seks publikasjoner og to CD-er. Vi arrangerte til sammenkomst ved 10 og 15 årsjubileet, mens markeringen av 20 år i Norge måtte kanselleres pga. etter følgene av korona-epidemien. At vi innredet og åpnet dørene til vårt tempel på Buddhas fødselsdag for 23 år siden var selvsagt ikke planlagt. Men tålmodighet, dugnadsarbeid og ikke minst trofaste medlemmer gjør nå vår felles visjon mulig.
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Natt-zazen
I løpet av vinterhalvåret hender det at vi praktiserer natt-zazen. Når jeg sier «vi» tenker jeg først og fremt på munker og nonner under utdanning i et kloster. Personlig liker jeg denne praksisen som jeg har tatt med meg til Norge. Når vi finner et nytt og passende sted for vårt kloster-prosjekt vil dette kunne bli en del av vår praksis i mørketiden. Å finne sin egen vei når den ikke er opplyst er en alvorlig prøvelse. Det krever en god metode, veiledning, og en god porsjon vilje til øvelse. Øvelsen som vi kaller «praksis» er i virkeligheten ikke en øvelse, men en del av selve livet. Det er vel ingen som øver på å leve? Å «se» tingene som gjør livet meningsfullt, kan også foregå i mørket. Selv om det kan virke aksiomatisk, må det faktisk øves på. Det er også vanlig å skille mellom lys og mørke, hvor lyset er det rene og pene, mens mørket, på den andre siden, er vondt og lastefullt. I zen-buddhismen og i Buddhas lære gjøres ikke et slikt sort/hvit skille, men at begge må betraktes som likeverdige og viktige deler av vårt liv. Det handler altså om noe annet en optikk. Når vi har med levende lys å gjøre er det viktig å være «våken». Det er kjernen i zen og buddhistisk praksis .
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Zen og Rokkesokk
Det skulle vært unødvendig, men nå er det en gang slik at vi må minne hverandre på det fine med mangfold og verdier som inkludering og likeverd. Verdensdagen for Downs syndrom ble i dag markert med sokker og rock. Bildet er av mine sokker under kveldens zazen. I min barndom hadde vi en gutt med downs som nærmeste nabo. Ikke bare var han med oss på alt mulig, men han var alltid hyggelig, høflig, tålmodig, hjelpsom, uegoistisk, tilfreds og oppmerksomt tilstede. I aller høyeste grad et eksempel på fremragende «buddha-natur».
I Karaniyamettasutta sier Buddha dette om likeverd;
«Ikke la noe liv eller menneske være glemt, om de er sterke eller svake, middels høye eller lave, tykke eller tynne. Om de kan sees eller ikke, bor nær oss eller langt i fra, om de lever eller venter på å fødes, måte fred være med og i alle mennesker».
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
De høyverdige er uforlignelige
En gang møtte Buddha en ung mann ved navn Uttara. Den unge mannen viste seg å være på vei mot det første stadiet av opplysning. Rådene som Buddha gav Uttara for snart 2600 år siden, er like gode råd i dag. Slik svarte Buddha på mannens spørsmål:
- Hvem er en hersker? Jo, den som behersker de seks sansene er en hersker. - Kan en som er overveldet av den moralske fordervelsens tåke kalles en hersker? Den som er overveldet av den moralske fordervelsens tåke skal ikke kalles en hersker; det er den som er fri fra egoisme som er en hersker. - Hva slags person skal kalles en tosk? Det er en person som lengter etter sanselige lyster vi kan kalle en tosk.
Som buddhister bør vi ha gode og nyttige samtaler om hva Buddha mente med; «høyverdig», «hersker», «moralsk fordervelse», «uten ego» og «sanselige lyster». Hvordan kan vi i 2024 forstå Dharma og se hvilken relevans Buddhas lære har i våre liv. Kanskje kan vi med fordel ta i bruk ord og uttrykk som alle kan forstå. Vi arbeider blant annet med å formidle Buddhas ord på Norsk.
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Likeverd og likestilling er middelveien
Buddhas «gylne middelvei» betyr harmoni og balanse mellom to ytterpunkter eller to sider. Buddha, for snart 2600 år siden var tydelig på at både menn og kvinner har den samme «buddha natur». Det betyr at begge kjønn, munker og nonner, har den samme mulighet for å nå oppvåkning «nirvana». Utfordringer knyttet til likeverd og likestilling i praksis kan ha rot i den enkelte kultur og tradisjon. Sotozen en internasjonal zen-buddhistisk organisasjon med opprinnelse i Japan. Den har i likhet med andre buddhistiske kulturer endret seg over flere hundre år. Vi ønsker å bruke dagen i dag på å presentere vår ordenens praksis i 2024. Menn og kvinner er i sin opprinnelse likeverdige. Munker og nonner har de samme rettigheter og plikter. De har den samme utdanning, utfører de samme oppgaver, bærer de samme klærne og benytter de samme titlene. Internasjonalt har vi 16000 templer, ett 50-talls klostre og 40-50000 munker og nonner. Halvparten av styrets medlemmer i Den norske sotozen buddhist orden er kvinner og det samme gjelder for våre 400 medlemmer Norge rundt. Ved vårt årsmøte i februar ble en kvinne valgt som styreleder. Vi minner om at Buddhas tante Mahapajapati var historiens første nonne og dermed den første i, den i dag, lange viktige matriarkalske linjen. Hvert år deltar vi i 8. mars markeringen for respekt, likhet og rettferdighet.
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Om begrepene religion og misjon
Mange har et kategorisk forhold til enkelte ord og begreper. I beskrivelse av Buddhas lære ser vi intet unntak. Om bruk av «religion og misjon» i denne sammenheng, oppstår hos enkelte en polemikk som betyr; en heftig diskusjon og argumentasjon, gjendrivning og imøtegåelse av andres påstander og meninger. Ordet «definisjon» er ifølge Wikipedia «en setning som forklarer og avgrenser betydningsinnholdet i et ord, uttrykk eller begrep så nøyaktig som mulig, slik at alle som leser eller hører ordet eller uttrykket skal få en sammenfallende oppfatning av hva ordet er og hva det ikke er». Leser vi «Diamanttalen» (verdens eldste daterte, trykte bok) ser vi at Buddha minner oss, igjen og igjen, om at vi ikke må forveksle talemåter med «sannhet». Det finnes ingen enighet blant forskere om hvordan begrepet «religion» skal defineres. At religionsvitere mener Buddhas lære Dharma passer i kategorien er det delte meninger om også blant buddhister. Personlig mener jeg det er viktigere å forstå hva Dharma er, enn å krangle om hva vi skal kalle det. En viss samforståelse gjør dialogen enklere. Med dette som bakteppe vil jeg dele en oversettelse av denne klassiske teksten som vi kaller «misjons-anmodningen». Hvorvidt dette er selve definisjon på «religion og misjon» eller ei, avgjør selv. PS! Denne «posten» er ikke en meningsmåling!!
Buddha sender ut seksti munker for å spre renhetens lære
I Rådyrparken i Isipatana var de ved å avslutte stilledagene, som var vanlig å holde under regntiden. Buddha talte til de seksti munkene som var samlet og sa: «Munker, slik jeg er fri fra alle bånd, både guddommelige og menneskelige, slik er også dere fri fra alle bånd, både guddommelige og menneskelige. Gå nå ut og før et rent liv, til fordel for mange mennesker. Før et liv som fremmer lykke for mange mennesker, et liv som har medfølelse med denne verden, for det gode, for det berikende, og for guder så som for mennesker. Gå ut, ikke alene, men forkynn sammen den praktfulle læren som fra begynnelse til slutt er uforlignelig. Forkynn et liv av fullkommen renhet. Det finnes de som ved sitt begjær er evige slaver. Får ikke de høre denne sannhetens lære, vil de aldri finne sinnets fred og frelsen. Men se! Selv blant dem finnes de som vil erkjenne sannheten bare de får høre læren. Slik dere munker nå går ut, går også jeg ut til Uruvela i Senani, for å undervise alle mennesker i den sanne lære». Med disse ord anmodet den høyst ærverdige, munkene til å gå ut å spre læren til alle kanter av verden.
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Banneren for mars.
Det er fredag og vårens første dag. Ordet «vår» har opprinnelse i det norrøne. Navnet «Vár» kan bety «vår», «kvinne» eller «sannhet». Det er også et jentenavn. Vi merker på temperaturen i tempelet at den kalde vinteren har gitt seg. Årsmøter er avholdt og regnskaper revidert og funnet i skjønneste orden. Snart er det klart for vårrengjøring og messingpuss. Eiendomsmarkedet har hatt en stille periode, men vi leter fortsatt etter en eiendom som kan passe vårt formål. Kanskje det blir en sannhet! Vi ønsker alle en god vår!
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Munkene har fått en kvinnelig sjef
Jeg ble for en tid tilbake spurt om jeg kunne tenke meg å ta over som styreleder i Den norske sotozen buddhistorden. Jeg visste med en gang at det kunne jeg gjerne. I mitt daglige arbeide er jeg sosionom for Kristiansand kommune og jobber med ungdom og rus. På fritiden holder jeg blant annet på med isbading og yoga. Det å være buddhist i alt dette er en bonus og ekstra styrke og balanse i livet. Når jeg forteller at jeg er buddhist får jeg ofte mange rare reaksjoner som varierer fra; ‘så spennende’ til ‘hæ?’ ‘det tror jeg ikke på!’ mens de kikker på venninnene mine for å få det bekreftet.
Jeg vet ikke helt når min reise begynte, men jeg har vel hele livet søkt noe, uten at jeg visste helt hva det var eller hvor jeg skulle finne det. Nesten hele livet har jeg levd utenfor kroppen, verken kjent etter eller hørt etter. Så kom jeg tilfeldig over noen sitater av Buddha som ga mening. Det fikk meg til å søke dypere.
Jeg leste litt om zenbuddhist-tempelet i Kristiansand og var inne på Facebook-siden før jeg sendte en melding til Såzen og spurte om å få komme på besøk. Det var i 2016 og jeg må innrømme at jeg var veldig spent på hva dette egentlig var. Dette besøket endret nok ikke så mye på mitt liv eller hvordan jeg ser verden, men flere besøk med kveldsmesser, samtaler og zen-meditasjon gjorde nettopp det. Det har vært med på å endre hvordan jeg ser på livet og hva som er viktig i mitt liv. Noe av det aller viktigste er den roen jeg aldri trodde jeg skulle finne. Den har gitt livet mitt en struktur og mening.
Jeg har vært et aktivt medlem i mange år og de siste årene også som styremedlem i Sotozen Stiftelsen. Det store og viktige pionerarbeidet som er gjort siden Den norske sotozen buddhistorden ble etablert i 2002, ønsker jeg å ta et steg videre. Vår viktigste oppgave fremover er å finne en passende eksisterende eiendom. Vi setter pris på våre tålmodige og trofaste medlemmer, håper å inspirere til nye. Sammen skal vi etablere et unikt tempel med mange ulike aktiviteter. Helt til sist vil jeg ønske alle et godt og fredfullt år.
Alt vel! Shinei Skeime.
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Jeg lærer så lenge jeg har elever
Kristiansand katedralskole Gimle har ca. 1650 elever. Undertegnede er lærer der på 16. året og med til sammen 32 år i skolen. Jeg har hatt fornøyelsen av å bli invitert for stadig nye elever på 3. trinn. Katedralskolen ble etablert i 1686 og var opprinnelig en skole for unge menn som skulle bli teologer og prester. I vår tid er det en skole med elever fra 50 nasjonaliteter og, som ved alle landets skoler, får innføring i religioner, livssyn, filosofi og etikk. Målene i læreplanen står sentralt i undervisningen, samtidig som jeg får spørsmål om hvordan jeg ble munk og studerte i japanske klostre. I norsk skole underviser jeg gjennom å formidle kunnskap basert på det historiske tekstmaterialet vi kjenner til. Noen spørsmål handler om min orden og dens historie og nytte i samfunnet. Det er viktig at elevene må både lytte, reflektere og bruke kritisk tenkning. Sistnevnte er ikke noe nytt. Buddha ba sine disipler om å ha tillit til ham, men samtidig være kritisk til hva han talte. Inne i skolen vår passerer jeg hver dag et monter hvor gamle ikoner av Buddha og Jesus står utstilt i fredelig sameksistens. De virker harmoniske og totalt uinteresserte i hvem sin lære som måtte være den mest prektige, eldste eller mest utbredt i denne verden. Takk for en flott religionsfagdag på KKG!
