Under våre mange seremonier og ritualer har munker og nonner en rekke arbeidsoppgaver. Av alle disse må kanskje kantormester være den mest krevende. Ikke bare må han eller hun ha dyp kjennskap til liturgiens mange tekster, sutra og mantra, men også vite når og hvordan de mange instrumenter skal behandles sammen med disse. Munken eller nonnen er som regel i tillegg bevandret i lovsang-tradisjonen. Som vi kan forestille oss er det ikke bare å hamre vei, men behandle instrumentene teknisk riktig og respektfullt. Eksempelvis skal styrken på slagene ikke bare avpasses instrumentets størrelse og alder, men også ta i betraktning størrelsen på rommet. Liturgiske instrumenter kommer i ulike størrelser og om det er blokk, trefisk, tromme, bjelle, klokke eller klangboller søker kantoren den rene, klare resonans. Ingen av instrumentene har en bestemt grunntone og fungerer uavhengig av hverandre. Instrumentene sammen med munker og nonner som resiterer tekst gir et atonalt lydbilde, men skal likevel være harmonisk og sakralt. For besøkende skal det være en auditiv opplevelse. For zen-buddhistiske munker og nonner er erkjennelsen av «Zen» det oppmerksomme nærværet sentralt. Zen-buddhistisk praksis er selvsagt ikke bare for munker og nonner. De er såkalt tradisjonsbærere, men likeverdige med alle andre som de praktiserer sammen med.
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
22 år i Norge.
8. april i år markerer vi 22 år med arbeid for Den norske sotozen buddhistorden. Som et registrert trossamfunn i Norge er vi avhengig av et styre og en autorisert revisor. Den hellige freds kollegium (ordenens munker og nonner) er representert i styret, men har flest representanter valgt blant ordenens medlemmer (sangha). Med en økende medlemsmasse får vi også henvendelser fra menn og kvinner som ytrer ønsker å bli munk eller nonne. I noen tradisjoner er det mulig å være munk eller nonne for ett år eller en kortere periode. Vi har ingen bestemmelse som sier at man må være det livet ut. Det ville være i strid med både norsk lov og de internasjonale menneskerettighetene, men ordinasjon hos oss er en prosess som starter med et medlemskap, videre en innvielse hvor man mottar et buddhistisk navn. Deretter følger ca. ett års postulat eller prøvetid. Her skal supplikanten sette seg inn i tradisjonen samt reflektere over formålet for ordinasjon. Som medlemmer av kollegiet har vi bl.a. studie- og undervisningsplikt. Skal vi lære noe av egen interesse eller være i tjeneste for andre, holder det ikke med noen måneder eller et års praksis. Ønsket vårt er at noen i kollegiet, som har startet sitt løp i vårt tempel, reiser til Japan og fullfører et formelt studium ved ett av våre mange klostre. En annen ting som gjør at vi setter nye kandidater på vent, er plassmangel. Styret og kollegiet håper derfor på at vi i år finner en eiendom som lar seg bruksendre og bygge ut etter behov. Uten de frivillige i styret eller våre medlemmer, som enten bidrar gjennom det årlige statstilskuddet eller en beskjeden kontingent, ville vi ikke hatt økonomi til å kjøpe en eiendom. Så en riktig stor takk til hver og en.
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Banneren for februar.
To av munkene og ei nonne ved vårt tempel i Kristiansand. Eldstebroder Dåshu (t.v.) er medstifter av ordenen som ble etablert i 2002. Broder Kandå i midten og Søster Anjun som foreløpig er vår eneste nonne. Vi ønsker alle mennesker en riktig god februar!
I anledning zen-mester Dogens fødselsdag 26. januar.
Folkestad og Larsen starter nå et prosjekt for å presentere Dogen på norsk. Denne legendariske japanske zen-mesteren, til tross for hans død i 1253, 53 år gammel, er han pensum for alle interesserte i zen- og zen-meditasjon. Både Folkestad og undertegnede har gått i Dogens fotspor, han som legmann på private reiser og jeg som munk og prestevigslet i Dogens kloster Eiheiji. I denne boken tar vi leseren med på deler av hans liv med studier og undervisning. Mesteren dannet grunnlaget for det som i dag er Soto-zen ordenen. Han var ikke bare krystallklar i sin forståelse av «zen - det oppmerksomme nærvær» og «zazen – zen-meditasjon» som metode, men også en stor poet og mester i kunsten å skrive med blekk og pensel. Hans kalligrafier er nasjonalskatter i Japan. I boken, med arbeidstittelen «Eihei Dogen - Reisen til oppvåknelse», blir vi kjent med deler av hans livshistorie samt et utvalg sentrale tekster, dikt og bilder. For du som ikke klarer å vente kan vi anbefale boken «Form og Formløshet» hvor du blant flere klassikere finner Dogens berømte tekst om zen-meditasjon.
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Ja, kvinnene er selvsagt med!
Som svar på spørsmål om kvinner er med, poster vi denne gangen et bilde av bare kvinner. I vår tradisjon er det likestilling mellom munker, nonner og menn og eller kvinner i sin alminnelighet. Foran vårt kommende årsmøte har valgkomiteen innstilt en kvinne som styreleder i Den norske sotozen buddhistorden. Det er også stor sannsynlighet for at hun blir valgt. Siden 2002 har vi hatt halvparten kvinner både som medlemmer og i styret. Nå synes vi at det er på tide at en kvinne inntar lederrollen. Vi minner også om at Buddhas tante Mahapajapati var den første nonnen. Hun var en sentral skikkelse i etableringen av nonne-ordenen og har fått stor betydning for arbeidet med likestilling mellom munker og nonner. Søster Anjun, opprinnelig fra Tyskland, startet sin utdanning ved vårt tempel i Kristiansand. Hun reiste så til Japan hvor hun tok klosterskolen og fullførte sin utdanning innenfor profesjonen. I det store spekteret av buddhistiske tradisjoner er det naturlig nok forskjeller i synet på menn og kvinners plass og praksis. Vi kan kun svare for vår tradisjon og vår egen orden. Her er det like muligheter, lik utdanning, plikter og rettigheter for begge kjønn. Det har ikke alltid vært slik og ikke alt var bedre før.
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Åndelig vekst er bedre enn verdensherredømme
Fortellingen om Kala, sønn av Anatha Pindika
Kala, sønn av Anatha Pindika, holdt seg alltid borte da Buddha og hans munker kom og besøkte hjemmet deres. Anatha Pindika var redd for at dersom sønnen fortsatte å oppføre seg slik ville han gå en usikker fremtid i møte. Han lovet sin sønn at han skulle få ett hundre guldstykker dersom han gikk til klosteret og følge budene og forskriftene en hel dag. Gutten gikk til klosteret og kom tilbake samme dag uten å ha hørt på en eneste tale. Han satte mat på bordet, men gutten ville først ha pengene. Neste dag sa faren: «Min sønn, dersom du resiterer et vers av Buddha lære skal jeg gi deg ettusen gullstykker når du kommer tilbake.» Kala gikk til klosteret igjen som var avtalt. Buddha ga en preken den dagen, men med sine makeløse evner gjorde han slik at gutten ikke kom til å huske et eneste ord. Buddha forstod at Kala bare var interessert i pengene og hadde ikke kommet til klostret for å lære. I et forsøk på å huske det han hadde hørt måtte gutten gjenta ett enkelt vers mange ganger, og mens han gjorde dette kom han til den fulle forståelse av Dharma og oppnådde det første steget mot å bli en opplyst. Tidlig neste morgen fulgte han Buddha og munkene til huset sitt. Han hadde et inderlig håp om at hans far ikke ga han pengene i Buddhas nærvær. Han ønsker ikke at Buddha skulle tro at jeg har overholdt budene bare for pengenes skyld. Etter at de hadde spist hentet Anatha Pindika ettusen gullstykker og ville gi de til Kala som var avtalen. Men til hans forbauselse nektet han å ta imot gullet. Da sa Anatha Pindika til Buddha: «Ærverdige Herre, min sønn har ombestemt seg, nå oppfører han seg som et fornuftig menneske.»
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Sjeldent har vårt tempel holdt stengt
Om vi er snødd inne eller ute er et annet spørsmål, men årets første fellessamling ble forleden avlyst. Kommunene her sør har satt inn krisestab, skolene er stengt og alle bussene innstilt. Strømmen har i mange husstander vært borte i noen dager, men for de fleste av oss går det ganske greit. For vi som er opptatt av å praktisere «Zen» oppmerksomt nærvær, er kunsten å «sitte» viktig og grunnleggende form. Det er jo ikke meningen at vi kun skal være oppmerksomt tilstede når vi sitter!? Zen-mester Dogen kalte denne formen for zazen, 只管打坐 Shikantaza «Kun å sitte». Med det mente han at dette var en autotelisk praksis, mao. den har sitt mål i seg selv. For at vi ikke skal havne i dualisme-fella kan denne praksisen også forstås heterotelist, mao. at denne praksis også kan lede til innsikt og opplysning. Passer her å nevne at Buddha mener at vi alle, allerede er opplyste. Dermed opphører motpolene og vi står igjen på det han kalte «middelveien». Poenget er å kunne overføre tilstedeværelse til alle livets gjøren og laden. Zen og dagligdagse gjøremål må derfor ikke sees på som to, men ett og det samme.
Da blir det altså hjemme-sitting. Det høres ut som en passiv og kjedelig aktivitet. Ordene «passiv og kjedelig» er kanskje ikke så dumt i vår tid med «aktiviteter og underholdning». Jeg vet at mange av dere har en liten krok, en kvadratmeter ett eller annet sted med en firkantmatte (zabuton) og en sittepute (zafu). Jeg minnes stadig min første zen-mesters favoritt-begrep; 平常心是道 Hei Jo Shin Ze Do, som kan bety at «Zen-veien eller Buddhas vei ikke er annet enn en fredfull og helt alminnelig bevissthet. Som illustrert med en munke-broder, trenger vi ikke pomp og prakt. Snarere tvert imot. Nå skal jeg ut for å redde et drivhus dersom det skal bli agurker og tomater til sommeren. God aktivitet og god sitting!
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
En personlig hilsen på årets første dag.
Årets 1. januar-banner inneholder bl.a. skrifttegnet «Ryu-Drage» knyttet til det nye året, nylig fort i pennen. I år er det altså dragens år i sør-øst Asia. Buddhismen kom til Japan fra Korea og Kina. Kina har benyttet dragen som symbol i over 7000 år og skulle i buddhistisk tenkning bli et bilde på visdom, sannhet og styrke. I zen-skolene snakkes det om «å møte sin egen drage, mao. å møte egen frykt, angst og hindringer i livet». Dragen blir gjerne fremstilt med en juvel i munnen eller i klørne og representerer Buddhas lære. Dragen skulle altså ikke skremme, men veilede på samme vis som Buddha er mester og livsveileder. Lotusblomsten er også et sentralt symbol fra tidlig buddhistisk tid i India. En vakker blomst som ikke preges eller farges av det uklare sølevannet den gror, spirer og springer opp av. Som en lysende lotus er også Buddha en som viser vei ut av mørke. Jeg har i mange år den 1. januar plukket opp utallige rakettpinner på eiendommen som akkurat i vårt nabolag har mange som er over middels glad i fyrverkeri og høy musikk utover de sene nattetimer. Vi har i over 20 år lagt ut mat til småfugler, katter og hatt besøk av rådyr, men som ikke er å se denne kvelden og natten. Andre husdyr har det heller ikke lett denne kvelden. Personlig lar meg ikke så lett krenke, men må innrømme at rakettene som drønner over vårt tempeltak fra tidlig kveld, kom i år med en bismak. Da tenker jeg spesielt på de som flere steder i verden opplever raketter som ikke feirer, men bringer ufattelige engstelse og lidelser. Jeg har etter snart 22 år med en visjon om et zen-buddhistisk kloster i Norge, lyst til å si en stor takk til alle våre medlemmer og dere som følger sidene våre. Mange har lojale medlemmer siden starten, mens andre nye finner veien til oss hvert år. Uten dere medlemmer og styret som har arbeidet på dugnad i alle år ville vi ikke vært så nære å realisere vårt mål. Fra i morgen starter fellessamlingen våre som er hver tirsdag fra kl. 20.00. Er du ny får du en introduksjon i zen-meditasjon og vår buddhistiske praksis. Ønsker dere alle et riktig fredfullt nytt år. Med vennlig hilsen residerende prest og eldstebroder Såzen.
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Årets siste fellessamling
I 21 år har vi invitert til ukentlig fellessamling med kveldsmesse, zen-meditasjon og hyggelig samtale rundt en kopp te. For de som er glad i å telle, har jeg trolig ledet over 1000 sittinger. Litt kalt om vinteren og litt varmt om sommeren har det sikkert vært. Vi har solgt mange selvproduserte zafu (zen-puter) siden 2002 og vi vet at mange sitter regelmessig hjemme. Nysydde puter er klare for de som har zen-meditasjon som nyttårsforsett. Vi takker for følge, både i året som snart ligger bak oss og for alle tidligere år. I løpet av disse årene har vi også utgitt 3 publikasjoner på Buddhologisk forlag og som gir innsikt i «Zen» som metode og praksis. Håper dere følger oss inn i det nye året hvor vi virkelig håper å finne en lenge etterlengtet eiendom for vårt zen-tempel-prosjekt.
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
8. desember er dagen for Buddhas opplysning.
Slik er det er oss fortalt. Ved foten av Bodhitreet satt den kommende Buddha seg i stillhet og i dypt oppmerksomt nærvær. Med føttene i full lotus var han fast bestemt på bli sittende til han hadde erkjent den sanne og opprinnelige Buddha-natur. For det var her ved elven Neranjara i Bodhgaya under Bodhitreet i kongeriket Magadha, at han løftet blikket opp mot nattehimmelen og så en kraftig, klar og skinnende stjerne. Det var på denne fullmånenatten den 8. dagen i den 12. synodiske måned at den ærverdige Siddharta Gotama våknet til det absolutte og opplyste menneske. Endelig hadde hans søken vunnet frem og den hinsidige visdom var nå åpenbar for ham. Han løftet hendene sine mot stjernehimmelen og sa: «Hvor vidunderlig, hvor vidunderlig, et unders under, for jeg har i denne stund med alle levende erkjent det opplyste sinn. For det er ved dette opplyste sinn at det i sannhet finnes en vei som fører ut av lidelsen og ut av fødselens og dødens kretsløp.»
Selv en Buddha kan undre seg. I begynnelsen var Buddha usikker på om han burde dele dette han nå hadde forstått med menneskene. For hva om tiden ikke var moden for hans lære? Men han bestemte seg for å undervise de som viste interesse for hans lære. Og Buddha gav oss av hans Dharma i 45 år frem til hans død.
Vi gleder oss til å finne en passende eiendom, slik at får plass til alle som ønsker å delta i en aller flere av stilledagene (1.-8. desember). Da planlegger vi å direkte overføre, slik at våre medlemmer og andre over det ganske land kan ta del i lysmessen.
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Så skriver vi desember
Navnet Desember kommer fra latin (decem) og betyr 10. Det var den tiende måneden i den gamle romerske kalenderen. I år 46 fvt. innførte Julius Cæsar en ny kalender med 12 måneder og 365 dager, men å endre navn fra 10 til 12 brydde han seg visst ikke noe om. Men nok om det, for den 8. desember er dagen da Mahayana-tradisjonene feirer Buddhas oppvåkning. Fra 1. – 8. desember praktiseres stilledager hvor det mediteres og reflekteres over betydningen av vår egen buddha-natur. Måtte desember bli en god tid for alle levende.
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Buddhisme på timeplanen
Hvert år på denne tiden skal mange religionsfagstudenter ved Universitetet i Agder levere sine oppgaver i faget buddhisme. Buddhistisk didaktikk som et viktigverktøy i læring og undervisning er ikke alltid lett å få en god oversikt over. Spesielt med tanke på de mange tradisjonene som finnes. Når det gjelder Buddhas lære som kildegrunnlag finnes det hele på engelsk, litt er på norsk, men hvor skal man begynne? I min bok «50 fortellinger om Buddha» som er en reise i Buddhas liv som bl.a. inneholder 50 sentrale fortellinger. Her får du et innblikk i tidsrekkefølgen fra livet før han ble en Buddha, prosessen frem mot oppvåkning, hans første tale, de første munkene og frem til hans død i en alder av 80 år. Boken avsluttes med Buddhas siste tale og hvordan fellesskapet utviklet seg, og siden ble spredt vestover. For mange mennesker er det lov å tenke, synse og mene hva man vil om Buddha, læren og fellesskapet, men som pedagoger i norsk skole er det formidling av faktabasert kunnskap som gjelder. Refleksjon og kritisk tenkning er naturligvis en viktig del av faget. Buddha oppfordret munkene og nonnene om å være kritiske og ikke bare godta noe fordi det står skrevet i en såkalt hellig bok, eller overlevert av hellige mennesker. Det er viktig å kunne skille mellom Buddhas lære i såkalt tidlig buddhistisk praksis, og dagens mangfold av buddhistiske kulturer og tradisjoner. Selv om mangfoldet synes uoverkommelig stort, er historien om Buddha og skriftmaterialet (Tripitaka og Sanskrit-tekstene) et felles ankerfeste. Større eller mindre kulturelle og ideologiske forskjeller vil det alltid finnes. I boken «Observans» på 400 sider redegjør vi for vår ordens tradisjon, ideologi, verdiplattform, trosbegrep, samfunnsyn og den zen-buddhistiske praksis.
Den kan lastes ned gratis her: https://www.sotozen.no/observans
Boken «50 fortellinger om Buddha» finner du her: https://www.sotozen.no/nettbutikk/50-fortellinger-om-buddha
Med dette ønsker vi alle studenter og lærer lykke til med det viktige arbeidet. Med mine 31 år i videregående skole skal andre snart få overta.
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Zen-buddhister i kongerike Norge
Noen tror at de fleste av våre medlemmer er nye landsmenn fra buddhistiske tradisjoner. Men nei! Av våre over 400 medlemmer er det tilfelle for kun 5%. Det er nærliggende å tenke at en opprinnelig japansk tradisjon som vår, har mange japanske medlemmer. Men nei, vi har kun to! I Norge er det fint at vi har buddhistiske trossamfunn fra en rekke asiatiske tradisjoner. Mange av våre nye landsmenn finner en naturlig tilhørighet i ett av disse. Vi er en del av en internasjonal organisasjon ved navnet Soto. Soto-shu 曹洞宗 heter den i Japan og Soto-zen utenfor. Blant det store flertallet av nordmenn som er født her er vel alle ganske like i sin tro og sin praksis? Men nei da! For ordenens munker og nonner er det naturlig nok en del plikter, men alle andre har rett til å bestemme selv. Kunne vi spurt vet jeg vi ville få mange svar. Alt fra religiøse, spirituelle, åndelige, mediterende til pragmatikere, agnostiskere og ateister. Noen medlemmer, vet vi, støtter oss av den enkle grunn at de liker oss. Det finnes også de som vet at ved ikke å være et registrert medlem av et tros eller livssynssamfunn, går det som i mange hundre år var omtalt som «kirkeskatten» på en god tusenlapp, og som vi alle fremdeles betaler, direkte til den store statskassen. Hurra for loven om trosfrihet i Norge og som kom i 1969. Om hva som skiller Den norske sotozen buddhistorden fra andre tradisjoner er et spørsmål vi får ofte. Vi forstå spørsmålet, men fra vår side er hva som forener oss langt viktigere. For de vitebegjærlige kan vi kun svare for vår egen tradisjon. Boken «Observans» på 400 sider med tekst og bilder kan lastes fritt ned her: https://www.sotozen.no/observans Alt vel!
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Et meiseliv er også et liv
I dag fant jeg en skjelvende og forkommen kjøttmeis. Den hadde den søkt ly for vinden og regnet i hjørnet på tempeltrappen. Vi har i flere år hatt kjøttmeiser som banker på vinduene våre for matlevering, spesielt gjennom høsten og vinteren. Denne lille sangfuglen som hverken orket å banke på eller åpne nebbet, falt til ro i våre varme hender. Etter en stund takket den for seg. På tempelets alter med lys og røkelse fikk den ligge en stund før vi gravde den ned i hagen. Takk for at vi fikk møte deg lille venn og takk til alle du har gledet med din sang. Livet er skjørt og måtte alle få kjenne noens varme hender når sanden i livets timeglass renner ut. Ansvarlighet, nøysomhet og medlidenhet er tre ord som kan minne oss på vår buddhistiske hverdagspraksis.
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Tro og livssyn om klima og naturtapskrisen
8. november arrangerte Forum for tro og livssyn – Kristiansand en dialogkveld om hvordan vi møter klima og naturtapskrisen. Vi skulle gjerne hatt med alle innleggene som står på plakaten, men her er en forkortet versjon av Såzens presentasjon.
God kveld! og takk for invitasjonen Jeg skal si litt om Klima sett med mine buddhistiske øyne. Jeg er usikker på om hvorvidt klima var et tema på Buddhas tid. Men at Buddha var opptatt av rettferdig fordeling av ressurser, og bærekraft, selv om sistnevnte muligens ikke var et begrep for 2600 år siden.
I Buddhas lære er det ingen motsetning mellom vår menneske-natur, og naturen omkring oss. Med andre ord forgifter vi naturen, forurenser vi oss selv. Tar vi livet av naturen, utsletter vi oss selv. Når vi snakker om «gift» taler Buddha om tre mentale gifter som forhindrer oss fra å forstå alvoret. Dersom noen lurer, så er disse giftene 100% menneskeskapte.
Den første er «Grådighet».
Grådig er selvsagt å ikke være villig til å dele med hverandre, eller som når vi kjører enorme mengder tonn med søppel til andre kontinenter hvor det ligger som fjellformasjoner og avgir giftige gasser og avleiringer. Grådighet er det når søppel enkelt dumpes i havet. Vi har noen fabrikkeiere som for høy profitt etablerer industri i land som har få eller ingen miljøkrav.
Det andre er «Hat».
Hat vet vi fører til stridigheter og krig over landområder og naturressurser. Strid og krig er dessverre ikke noe nytt. Vi leser bl.a. at Buddha måtte mekle mellom to byer i Kapilavatsu som var på randen av et blodbad fordi ingen var villig til dele på det livsviktige vannet fra elven Rohini. Vi leser også at de snakket fornuftig sammen og kom til enighet.
Den tredje giftstoffet er «uvitenhet»
Vi mennesker har eksistert i ca. 2 – 2,8 millioner år, men det er i de siste 8-10 generasjoner at vi virkelig har bidratt til de alvorlige klimaproblemene vi og verden snakker om i dag. Først med uvitenhet, men etter hvert fortsatte vi vel vitende. Det finnes de som fornekter at klimaet er menneskeskapt og dessverre de som er fullstendig likegyldige.
Det som, vi med buddhistiske briller på, mener kan være en motgift for disse tre sinnsgiftene er om vi bytter; grådighet med nøysomhet, hat med medlidenhet og uvitenhet med ansvarlighet.
Helt til sist, vi må huske at en grunnleggende buddhistisk doktrine sier; Dersom vi ønsker å ha det godt og leve gode, lange og meningsfylte liv, også for kommende generasjoner, er vi avhengig av å gjøre det som er godt. Altså ikke bare for oss selv, men for hverandre, for natur, dyreliv og for kveldens tema, klima.
Takk for oppmerksomheten
På FN`s internasjonale toleransedag
Å legge oss dette på minne hvert år på denne dagen er viktig, men langt bedre er det vel om vi gjør det hver dag? Som med alt annet som er krevende i livet, handler det neppe om ikke å kunne, men mangel på øvelse. Vi kjenner kanskje noen og kanskje er jeg blant de som bør utvide mitt toleransevindu når jeg kjenner på utfordringer som river i meg? Selv om noen har sammenlignet mangel på selvregulering med et «vindu» er det ingen andre enn oss selv som bestemmer hvordan det ser ut. Og dersom det berømte «vinduet» synes umulig å utvide, kan man kanskje åpne det litt. Det ligger ofte i et vindus funksjon. Ønsker du derimot å være intolerant eller likegyldig, er visstnok det også en menneskerett. Ønsker alle en god toleransedag!
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Da skriver vi november
Det betyr blant annet at vi nå må ha litt varme på i tempelet. Gormåned eller «innmats-måneden», som etter norrønt gormánaðr, var betegnelsen på denne måneden. I nyere tid, nærmere bestemt siden 2003, har november vært måneden der mange menn lar barten gro i solidaritet for kampen mot prostatakreft og testikkelkreft. Vi munker er unntatt barteveksten da barbering foregår gjennom hele året på (4-9 dager), altså datoene: 4. 9.14.19. og 24. 29. Den 21. november merker vi oss at en av ordenens grunnlegger, Keizan zenji, ble født i 1268. I november har vi både måneden for «Black Friday» og verdens kjøpefrie dag «Buy Nothing Day». November er også en god måned for å tegne et gratis et medlemskap hos oss;
https://www.sotozen.no/bli-medlem Måtte alle få en fin november!
Fra de buddhistiske skrifter
Det var en gang at seks munker som med stokker i hendene klampet frem og tilbake på en steinhelle med tresandalene sine og laget et forferdelig bråk. Da Buddha hørte dette levenet spurte han den ærverdige Ananda om hva som foregikk, og Ananda fortalte hva munkene bedrev. Buddha forklarte at man alltid må vise hensyn og ikke holde leven på den måten. Han ba munkene om å være oppmerksomme i ord så vel som i handling. Fra den dagen besluttet Buddha at munkene ikke lenger fikk gå med tresandaler.
Dette skal ha hendt for nesten 2600 år siden. Om dette forbudet fortsatt gjelder i noen tradisjoner er det vanskelig å si. Muligens, men ikke i Sotozen-ordenen. Undertegnede har fremdeles et par jeg brukte i Japan. Tresandalene som kalles «Geta» har to treklosser tvers over sålens underside, noe som er praktisk når bakken er våt. Noe nevneverdig leven kan jeg ikke huske å lage.
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Hvordan finne essensen i zen
Det virker som om spørsmålet: «Hva er ZEN?» er endeløst. Kanskje fordi nye mennesker ønsker å forstå, men også fordi de mange som har hengitt seg til livslange studier og dermed aldri slutter å søke de gode svarene. «Zen - oppmerksomt nærvær» er som oftest praktiseres ved å «Za - å sitte» stille, og er en metodikk full av paradokser. Vår tradisjon er enn japansk gren innen buddhistisk historie med det formål, å oppnå innsikt og oppvåkning. Buddha og senere zen-mestere mener å ha forstått denne essensen. Svarene kan ofte være så enkle at de ikke bare er vanskelige å forstå, men virker som en petriskål for nye spørsmålet. Driver de gjøn med oss, er de tilårskomne og eksentriske eller har de virkelig erkjent og virkeliggjort «Zen». En ting er sikkert, og her er det mange som går i «zen-fella» nemlig å forlese seg på og sitere alle mulige mestere og forståsegpåere. Zen er ikke noe annet enn å komme til en erkjennelse av «væren» altså «det som er» i et her og nå perspektiv. Med andre ord ikke ekstraordinære evner som kommer til oss ved spesielle øvelser, men erkjennelse av det alminnelige som viser seg i det ordinære, her og nå. Man kan stille det ontologiske spørsmålet om «zen» egentlig eksisterer. Ontologi er et av de sentrale områdene fra filosofien og som får oss veisøkere, i zen-buddhistisk praksis, til å forstå sammenhengen mellom det fysisk legeme og den delen av sinnet (bevisstheten) hvor oppvåkningen (erkjennelsen av hvem jeg er og tingene som-de-er) trer frem. Ordet ontologi kommer fra gresk «ontos», som betyr væren (det som er), og «logia», som betyr vitenskap eller studie. Zen-mester Dogen (1200-1253) skrev: «Å studere Zen er et studium av oss selv, å studere dette selvet er å sette deg selv til side, når du setter selvet til side vil du kunne opplyses av alle ting, ved opplysning av alle ting opphører grensene som skiller kropp og sinn, oss selv og andre».
Zazen er metoden hvor erfaring av sinnet og legemet som ett og samme, både innenfor og utenfor det vi kaller «oss selv». Fred og fredsommelighet skapes ikke gjennom avtaler og traktater, men ved erkjennelse av fred i oss selv «som det er». Å lete etter essensen i Zen er som å skrelle en løk i håp om å finne den.
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Svart på hvitt
Da har inspirasjonen tatt overhånd og min aller største pensel tatt i bruk. Denne gangen skrives det japansk-kinesiske skrifttegnet «Zen» (oppmerksomt nærvær) på stort papir. Utfordringen med denne type kalligrafi kalt Shodo, er at man kun får en sjanse. Når først penselen er dyppet og plassert på papiret må disposisjon og skrifttegnet ligge i hånden og i pusten. Det er ingen mulighet for å gjøre korreksjoner. Sho 書 betyr å skrive og Do 道 betyr «vei» i kunstnerisk eller livsfilosofisk forstand. Begrepet: Ichi go ichi e 一期一会er et japansk uttrykk som beskriver det å verdsette et øyeblikks ugjentakelige natur. Begrepet kan også oversettes med "bare for denne gang" eller "en gang i livet". Med andre ord, det du setter på papiret er gjort, og kan aldri forandres på eller gjøres om igjen. Om kalligrafien er teknisk god eller dårlig vurderes av fagfolk, mens smak og behag ligger hos den enkelte betrakter. For meg, og de fleste av oss som driver med denne type skrivekunst, handler det først og fremt om å skape et personlig uttrykk i et kort og besluttsomt skriveøyeblikk. Kunsten og teknikken er viktig å utvikle og perfeksjonere, samtidig som utfordring og fri utfoldelse er et vesentlig element.
Kunne du også tenke deg et medlemskap hos oss, se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
