Denne gangen er det Håun fra Kristiansand som presentere tempelets offersett i tre deler sammen med to stettskåler. Disse er formet i tre og lakkert med flere lag med japansk lakk. Disse har sin plass midt på høyalteret. I stettskålene settes frem frukt, som etter hvert blir spist, naturligvis. Det tredelte settet består to stettkopper med lokk, for henholdsvis søtt vann og søt te. I midten et åttekantet (Den edle åttedelte vei) offerbord for søtsaker. Disse er offer ved spesielle anledninger og hvor de bæres frem og avleveres rituelt mellom officienten og minestranter. Anledningene kan være messe til minne om Buddha, andre sentrale patriarker/matriarker, ordenes grunnleggere eller vårt tempels ordensfar den 84. patriark og zen-mester Itabashi. Å sette frem offer har flere betydninger. En betydning er å ære de som har gått foran og stadig minner oss på vår lange historie og buddhistiske praksis. En annen er at offer også er et symbol på takknemligheten av å ha det vi trenger og gleden ved å dele med hverandre.
Kunne du tenke deg et medlemskap hos oss, les her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Et viktig: Forum for Tro og Livssyn Kristiansand | Facebook
Båten i buddhistisk symbolikk
Selv om vårt land er kjent som en stor sjøfartsnasjon, var vi neppe først ute på havet. Verdens eldste båt sies å være en cirka 10 000 år gammel stokkebåt, funnet i Nederland. Utover disse farkostenes åpenbare funksjonalitet, er de også benyttet som symboler eller billedspråk med overført betydning. Mange kjenner til votivskip eller kirkeskip brukt som utsmykning i mange kirker og er en europeisk tradisjon tilbake fra 1400-tallet. I gamle Egypt var båten brukt som symbol på farkosten som fraktet solen over himmelen. Det kanskje ikke så mange kjenner til er at båten eller flåten som vi finner i mange oversettelser, også er et tidlig-buddhistisk billedspråk. Den dukker opp i flere av Buddhas taler. Maha-yana, en av buddhismens tre hovedretninger, blir ofte oversatt med «den store farkosten». Forskere er noe usikre på om det tales om en vogn på hjul, en farkost til vanns, Buddhas lære Dharma, eller rett og slett «metode» for åndelig praksis og oppvåkning. Et høyst ærverdig middel, vil noen ha sakt. Legger vi semantikken til side, kan vi kanskje enes om at det handler om «noe» som er til nytte for oss, hjelpe oss trygt videre og fremover mot et mål. Kanskje et formål med selve livet. I så måte er skip og seil passende symboler.
Kunne du tenke deg et medlemskap hos oss, kikk her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Et viktig forum: Forum for Tro og Livssyn Kristiansand | Facebook
For første gang
Aldri før har vi hatt kake på et samarbeidsmøtene. Når vi i år markerer 20 år i Norge, har Shinei for anledningen laget en flott kake med vårt ordenssymbol. Møtene våre består av styremedlemmer av Stiftelsen, Ordenen og Kollegiet. Uten styrets dugnadsånd, i et arbeid som staten krever av et registrert trossamfunn, og stiftelsestilsynets krav til en registrert ideell stiftelse, ville våre visjoner forbli et luftslott. Det er en grunn til at «tålmodighet» er en sentral buddhistisk verdi og som også betraktes som en dyd.
Dyd eller dygd går tilbake til vårt norrøne dygð og er beslektet med verbet å duge. Med andre ord «å være brukbar» eller «å være til nytte», refererer til et menneskets karakter. Som Orden og Stiftelse er nettopp å være til nytte, et sentralt mål for vår virksomhet. Vi ønsker å være et åpent, inkluderende og tjenestegjørende fellesskap.
Vi vil dele denne kaken med alle våre 350 medlemmer og velgjørere som har bidratt til at vi, blant annet, har en økonomi som gjør kjøp av en eiendom mulig. Vi har medlemmer i alle fylker, fra mange nasjoner og med ulik bakgrunn. Mange av våre medlemmer er håndverkere som forteller de vil hjelpe til med å gjøre endringer ved kjøp av en eksisterende bygning. Vi har et håp om at våre planer for et tempel kan realisere i jubileumsåret, slik at vi får et flott sted å samles. Folk trenger et tempel og et tempel trenger folk som ønsker å ta del i vår zen-buddhistiske tradisjon. Har du lyst til å bli med på et enestående visjon er du velkommen til oss. www.sotozen.no og kanskje her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
De samlede hender
Det er ikke bare i buddhismen at det er vanlig å samle hendene, håndflatene mot hverandre. Om denne formen for gestus oppstod i India er vanskelig å vite, men vi vet den har vært praktisert i hinduismen lenge før Buddhas tid. Fra tidlig Indisk buddhisme kjenner vi til en lang rekke slike «hånd og fingre-uttrykk», på sanskrit kalt mudrā मुद्रा. Gassho 合掌 er den japanske uttalen på de cino/japanske tegnene hvor 合 oversettes med å samle, forene, møte, og 掌 betyr håndflate. Med andre ord «samlede hender». Bare så det er nevnt, japanere hilser hverandre ikke på denne måten i hverdagen, bortsett fra når de hilser på en buddhistmunk eller nonne, eller når de besøker et tempel. I et buddhistisk tempel eller kloster er «samlede hender» normen. Ikke bare gjøres dette når de hilser på hverandre, men benyttes også når man tiltaler en lærer eller blir snakket til av en av høyere rang, ofte en lærer eller mester. I denne måten å hilse hverandre på, ligger også betydningen «ikke-dualisme» mao. at at de som hilser hverandre ikke er «to», men «samme eller sammen». Høyre og venstre hånd representerer også motpoler som: du og meg, lys og mørke, visdom og uvitenhet, liv og død osv. Samlede hender kan også symbolisere glede eller takknemlighet. Når legfolk, munker og nonner hilser på hverandre eller står fremfor et buddhistisk alter eller en buddhastatue, samles hendene og med et dypt bukk bøyes overkroppen ved hoftene. Noen lurer på hvorfor vi hilser Buddha på denne måten. Svaret er at fordi Buddha hilser alle mennesker på denne måten. Samlede hender i vår zen-buddhistisk praksis representerer altså noe langt mer enn bare å et «hei», og kommer til uttrykk på hvordan det utføres. Ved et påtatt eller uoppriktig «samlede hender og hilsen» viser man mangel på respekt og dannelse. Ingen setter pris på et slapt håndtrykk. Å være oppmerksomt tilstede også når vi hilser er «ZEN». Er du interessert i «ZEN» og kanskje støtte oss med et medlemskap? Se her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Buddhistisk innvielse
Etter Buddhas første tale i Benares var det de fem asketene Kondanna, Vappa, Bhaddiya, Mahanama og Assaji som tok imot Buddhas lære. De ble med dette ordenens første munker. Siden kom nonnene. Også legfolk som ønsket å følge Buddha fikk innvielse. Legfolk eller bare leg stammer fra det greske ordet laikos som betyr «tilhører folket». En lek-buddhist deltar gjerne i studier og mange er særdeles kunnskapsrike, men de er ikke munker eller nonner.
I buddhismen startet disse ritene naturlig nok med Buddha, og har siden fulgt i rekken av patriarker og matriarker helt frem til i dag. Disse lek-kvinner og menn ble på Buddhas tid kalt Upāsaka og Upāsikā. I motsetning til munkene bhikṣu og nonnene bhikṣuṇī. Løftene som avlegges og ritualet finnes ikke i en standardisert utgave, men er utformet og tilpasset kulturen de benyttes i, skjønt vi finner flere felles trekk.
I vår japanske tradisjon kalles denne leg-innvielsen Jukai. Ju (受) betyr «å motta» og Kai (戒) betyr «løfte». Med andre ord er det ved en slik innvielses-seremoni, at man ritual blir overlevert doktrinen og hvor løfter avlegges. Det er praksis at supplikanten får et buddhistisk navn når løftene er avlagt. Navnet er det ordinand som finner og praksis er fra vår cino-japanske skrifttradisjon. I mitt tilfelle mottok jeg, for snart 25 år siden, navnet Såzen, Så 宗 betyr opprinnelig og Zen 禅 betyr oppmerksomt nærvær. Vi har siden etableringen i Norge i 2002, innviet 75 kvinner og menn. I anledning vår 20-års jubileum har vi trykket en revidert utgave. Innvielse-liturgien og heftet er ikke for salg, men innholdet for den som ønsker innvielse følger her:
Bekjennelsen
Alle mine ugjerninger er jeg meg selv ansvarlig.
Av endeløs grådighet, hat og forvirring.
Forårsaket av mine tanker, ord og gjerninger.
For dette jeg nå bekjenner og bøyer meg i forlatelse.
Den Treenige Helligdom
Ære være Buddha
Ære være Dharma
Ære være Sangha
I ett med Buddha den ærverdige og uforlignelige Mester
I ett med Dharma den ærverdige renhetens lære
I ett med Sangha den
ærverdige Hellige Freds Orden
Nådige Buddha
Nådige Dharma
Nådige Sangha.
De Tre Edle Løfter
Jeg lover for det første å ende all ondskap.
Jeg lover for det andre å leve i rettskaffenhet.
Jeg lover for det tredje å gjøre vel mot alle levende
De Ti Edle Forskrifter
For det første lover jeg å aldri drepe.
For det andre lover jeg å aldri stjele.
For det tredje lover jeg å aldri tale usant.
For det fjerde lover jeg å aldri være utro.
For det femte lover jeg å aldri i beruselse mitt sinn fornedre.
For det sjette lover jeg å aldri tale nedsettende om andre.
For det syvende lover jeg å aldri meg opphøye og på andre legge skyld.
For det åttende lover jeg å aldri falle i begjærlighet.
For det niende lover jeg å aldri ledes av vrede og av hat.
For det tiende lover jeg å aldri ringeakte den treenige helligdom
Kappe / Kragevers
DAI SAI GE DAP – PUKU
MU - SO FUKU DEN E
HI BU NYO - RAI KYO
KO DO SHO - SHU DJO
O - Uforlignelige frelsens kappe,
Formløs som hav av visdom,
I oss den sanne lære åpenbare,
Med alle mennesker all lidelse forgå.
De Fire Hellige Løfter
Uansett hvor stor en verden av alt levende,
jeg lover å redde dem alle.
Uansett hvor utrettelige mine vrangforestillinger,
jeg lover å slette dem alle,
Uansett hvor omfattende de hellige skrifter,
jeg lover å mestre dem alle.
Uansett hvor endeløs Buddhas vei,
jeg lover å følge den.
For hver av disse spør officienten «For så du lover eller lover ei?» Supplikanten svarer «Lover!» og røkelse ofres. Er andre munker, nonner eller leg-folk tilstede svarer de også «Lover» da de har muligheten til å repetere løftene. Om noen skulle synes mange av løftene er vanskelige å bibeholde eller stå ved, så er de selvsagt det. Dette betyr bare at vår buddhistiske praksis ikke har noen formell slutt, men er en kontinuerlig del av våre liv.
Mer om innvielse finner du her: Innvielse — DEN NORSKE SOTOZEN BUDDHISTORDEN (squarespace.com)
Mer om vårt fellesskap finner du på: www.sotozen.no og om du ønsker å bli medlem, kikk her: https://www.sotozen.no/bli-medlemEn innvielsestradisjon
Ting og Tang – Del 15
Denne buddhistiske streameren har hvilt i en flyttekasse i over 20 år. Vi arbeider med å finne en eiendom som vi kan bruksendre til Norges første zen-buddhistiske tempel, slik at den kommer til sin rett. Det buddhistiske flagget, med de samme fargene, ble foreslått allerede på slutten av 1800-tallet. Først i 1950, når World Fellowship of Buddhists møttes i Colombo på Sri Lanka, ble flagget offisielt anerkjent som et internasjonalt buddhistisk symbol. De vertikale stripene står for; Evig fred på jord. De horisontale; Alle folkeslag lever sammen i harmoni. Symbolikken er det universell enighet om, men nyansene i fargene varierer noe kulturer imellom.
I Japan forklares fargene i streameren og flagget med de fem elementene: jord, vann, vind, ild og metall. Ideen om De fem elementene går tilbake til Zhoudynastiets tid i Kina ca. 1122/1045-771 f.vt. Når vi i Norge bruker fargene i streameren er det naturlig at vi benytter de som følger Sotozen-tradisjonen. Fargene er våre såkalte liturgiske farger hvor: grønn står for medlidenhet, safrangul – middelveien, rød – nåden, hvit – frelsen og lilla symboliserer visdom. Buddhistiske flagg og streamere finner man naturlig svingende fra japanske templer eller stenger i en tempelforgård. Vår streamer er 2,6 meter lang og donert fra velgjørere i Japan.
Om andre buddhistiske symboler, les her: Symboler — DEN NORSKE SOTOZEN BUDDHISTORDEN Mer om vårt fellesskap finner du på: www.sotozen.no og om du ønsker å bli medlem, kikk her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Buddhistisk vigsel
Buddhistisk vigsel
Etter lang tid med pandemi kan vi endelig utføre våre tjenester igjen. Mange har satt sine bryllup på vent, men nå er tiden her igjen. Lørdag 21. mai gav Anja og Andi fra Kristiansand sitt «ja» i ekteskap, med familie og venner tilstede. Værgudene var nådige og holdt regnet tilbake, under seremonien som fant sted utendørs. I Sotozen orden er vi flere munker og nonner med vigselsmyndighet og denne gangen var det eldstebroder Dåshu som forrettet, med Såzen og Kandå som assistenter. Vi ønsker brudeparet med familie, slekt og venne det aller beste på ferden. Vi satt stor pris på de mange flotte tilbakemeldingene som forteller oss at buddhistiske tradisjoner ikke er så fremmed som mange tror. Dette har selvsagt sammenheng med at vi forretter på norsk, selv om vi tilhører en japansk tradisjon. Mange lurer på om man må være buddhist og medlem for å vies buddhistisk. Svaret er at det trenger man ikke. Mer om vårt fellesskap finner du på: www.sotozen.no og om du ønsker å bli medlem, kikk her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Se flere bilder på vår fb. side.
Speidere på besøk
12 rover-speidere hadde tatt turen til vårt lille tempel for å lære litt om zen-buddhistisk kultur og tradisjon. Noen av disse hadde et speideropphold bak seg i Japan. På sidene til Norges speiderforbund står det bl.a. at: «Målet med arbeidet er å kunne reflektere rundt og kunne gi uttrykk for eget livssyn og egne verdier og holdninger. Oppføre seg hensynsfullt overfor andre, og respektere andres verdighet og verdier.» Det er flott å møte ungdommer som oppsøker, utforsker og stille spørsmål, også kritiske spørsmål. Kunnskap, fra middelnedertysk kunschap, kommer godt med i livet. Kanskje det viktigste vi gjør er å spre kunnskap, slik at vi unngår uvitende synsing og intolerant skråsikkerhet. Som Orden er vi formidlere og ikke misjonerende i den forstand at vi ønsker at alle folk skal konvertere til buddhismen. Å være sammen, lære av hverandre og gledes ved å kunne være fri til å ta, og stå for egne valg er noe av det viktigste vi kan gjøre. Der har vi mye å lære av dagens unge voksne.
Mer om vårt fellesskap finner du på: www.sotozen.no og om du ønsker å bli medlem, kikk her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Hipp, hipp hurra!
Etter tre år med pandemi, er det i år og feiring etter tradisjonen. Også vårt tempel er med på feiringen, med flagg og første vers av nasjonalsangen. Tre av vårt tempels seks munker og nonner er såkalt etniske norske. Ingen av oss ser noen motsetning mellom vår zen-buddhistiske livssyn og feiring av grunnlovsdagen, snarere tvert imot! Den første grunnloven av 1814 hadde imidlertid lite til overs for annen tro enn den evangelisk lutherske, og i lovteksten finner vi denne paragrafen:
«Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion. De Indvaanere, der bekjende sig til den, ere forpligtede til at opdrage sine Børn i samme. Jesuitter og Munkeordener maae ikke taales. Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget.»
Christian Magnus Falsen (grunnlovens far), filosofiprofessoren Georg Sverdrup og kristiansanderen og teologen Nicolai Wergeland var sentrale i utformingen av denne paragrafen. Wergelands sønn, og teolog, Henrik Wergeland talte sin far og paragrafen midt imot. Det førte til at Nikolai endret sitt syn og at loven ble endret i 1851. Dette tenker jeg på hvert år på denne tiden. Hver gang jeg går forbi statuen av Henrik Wergeland, i Wergelands-parken i Kristiansand sentrum, sender jeg ham en takk for å ha bidratt til at Norge har blitt et raust og inkluderende land. Uten Wergeland hadde vi trolig ikke hatt feiringen vi i dag kjenner som 17. mai. Det skulle fremdeles gå 170 år før en lovendring, i 1969, gav andre religioner frihet og anerkjennelse. Dessverre kan ikke et lovverk alene forhindre ekskluderende, krenkende, diskriminerende eller hatefulle ytringer.
Vi ønsker alle en gledelig og fredfull 17. mai. Her er noen ord fra Buddha:
Dhammapada vers 5
«I denne verden vil ikke hat ta slutt av mer hat, men opphører kun ved kjærlighet. For det er i sannhet er en lov til evig tid.»
Dhammapada vers 66
«Som sine egne fiender farer de enfoldige omkring og gjør urett. For de som planter på dette viset vil høste bitre frukter.»
Mer om vårt fellesskap finner du på: www.sotozen.no og om du ønsker å bli medlem, kikk her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Et buddhistisk pilegrimsmål
I distriktet Sarnath, som ligger 13 km fra Varanasi i delstaten Uttar Pradesh i India, ligger en massiv stupa. Dhamek eller Damekha-stupaen er til minne om stedet hvor Buddha holdt sin første tale. Stupaen ble bygget i 500 evt. for å erstatte en tidligere konstruksjon bygget av den store mauryanske kongen Ashoka i 249 fvt. I sin nåværende form er stupaen en solid sylinder av murstein og stein på 43,6 meter høy og med en diameter på 28 meter. Kjelleren ser ut til å ha overlevd fra Ashokas struktur og viser blomsterutskjæringer etter Gupta-imperiet som var et gammelt indisk imperium. Det ble også satt opp flere andre monumenter for å minnes Buddhas aktiviteter på dette stedet. Buddhas første tale (Talen i Benares) var til en gruppe på fem menn. Da de hadde hørt talen ble de hans første disipler. Denne historiske første talen, samt Buddhas siste tale kan du lese i boken «50 fortellinger om Buddha». Den oppsummerer læren på en forståelig måte. Se vårt jubileumstilbud her: https://www.sotozen.no/nettbutikk Denne hendelsen for snart 2600 år siden, markerte dannelsen av vårt buddhistiske fellesskap, kalt en Sangha. Mer om vårt fellesskap finner du på: www.sotozen.no og om du ønsker å bli medlem, kikk her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Demokratiuke og avslutning av Id-feiring
Kristiansand kommune avsluttet i kveld en uke med markering av demokrati og ytringsfrihet. Motoet er «Kristiansand – En by for alle». Denne kvelden sammenfalt på dagen da byens mange muslimske kulturer feirer at fasten er over. Prester og ledere fra ulike trossamfunn markerte sin glede over mangfoldet og betydningen av respekt og toleranse. Kristiansand torv var dekket med bord og stoler, og fra boder kunne man varme seg på god mat fra forskjellige kulturer. Forum for tro og livssyn - Kristiansand var representert, og sto sammen på scenen for et inkluderende fellesskap i byen vår. En takk også til ordfører Skisland som alltid stiller opp.
Ting og Tang – Del 14
Juvelbord med antependium.
En åttekantet boks i tre, lakkert med dobbelt lokk, kalles sanbo 三寶 på japansk og betyr: «Tre juveler». De tre juvelene (Buddha – Dharma – Sangha) er symbolisert ved tre hull (front og side), og gjør den praktisk å bære. De åtte kantene symboliserer «Den edle åttedelte vei». Dette lille bordet har ulike anvendelsesområder, men blir ofte båret av 3. minestranten i prosesjon ved messe. 1. minestranten bruker håndbjelle, etterfulgt av offisienten (den forrettende prest, munk eller nonne). 2. minestranten bærer stavrøkelsen som offisienten ofrer ved alteret.
På juvelbordet benyttes ofte et antependium, en rektangulær duk med dusker i hvert hjørne, (De fire edle sannheter) som henger ned langs sidene. Et slikt antependium kan være fra enkle tekstiler til flotte brokader med ordenssymboler. Oppå bordet kan plasseres ulike ikoner eller en røkelsesbolle som den broder Kandå her viser frem.
Vi er utrolig heldig som har fått donert, fra Japan, flotte «Ting og Tang» for ca. en million kroner. Alle disse skal pryde vårt fremtidige kloster og benyttes i den daglige praksis til glede for mange. Vi ser stadig etter eiendommer som kan passe vårt formål. Mer om oss finner du på: www.sotozen.no og om du ønsker å bli medlem, kikk her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Hurra for Norge og for verden!
For et par dager siden var det 50 år siden den såkalte «homoparagrafen» ble opphevet. Frem til 1972 kriminaliserte straffeloven fra 1902, seksuell omgang mellom menn. Vi kan jo lure på om myndighetene ikke var klar over at det også fantes seksuell omgang mellom kvinner! Homofili var altså sett på som straffbart, sykt og syndig.
Undertegnede gikk i 4. klasse i 1972 og som barn av den tiden ble det snakket fint lite om hverken homofile eller lesbiske. Når når de voksne snakket om temaet var det i ordelag som kunne skremme vettet av av oss. Homofobien fulgte meg i mange år og min far tok sin med seg i graven. Min far var en elskverdig og snill mann. Han var enkemann sine siste leveår, noe son gav meg muligheten for mange fine far-og-sønn samtaler. På spørsmålet om hans syn på homofili kom fra traumatiske opplevelser eller fortellinger fra skole eller hjemme, var svaret nei! Hans holdninger til homofile var, ifølge far, kun hans egne. Vi er heldigvis mange som har forstått at ekteskapet ikke tilhører en enkelt institusjon, men hele folket.
Den gamle straffeloven fra 1902 inneholdt frem til 21. april 1972 denne bestemmelsen:
§ 213. Finder utugtig omgjængelse sted mellem personer af mandkjøn, straffes de, der heri gjør sig skyldige, eller som medvirker dertil, med fængsel indtil 1 aar.
Likekjønnet ekteskap i Norge ble tillatt 1. januar 2009. I ekteskapsloven heter det nå at; to personer uavhengig av kjønn kan inngå ekteskap. Vi får imidlertid ha respekt for at noen har andre oppfatninger. Men som det heter - Vi kan ikke forby alt vi ikke liker! Info om oss finner du på: www.sotozen.no og om du ønsker, bli medlem her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Den fredfulle sitter
Når vi ikke riktig vet hva vi skal gjøre eller hvilket valg vi skal ta, sier vi gjerne at vi skal «sove på det».
I vår tradisjon sier vi: « sitte på det». Å sitte, i betydningen zazen eller zen-meditasjon er for mange buddhister en del av vår daglige praksis. Det er ikke så merkelig at mange er skeptiske til å sitte rett opp og ned, med hendene i fanget og korslagte ben. Den samme skepsisen var stor da den italienske pizzaen ble introdusert i Norge av Gino Valente i 1963. I noen religiøse miljøer var det sågar forbud mot å spise pizza. Det ler vi av i dag, men det er fordi vi har fått et godt forhold til dette flate brødet. Vi vet nå hva det er. Den som intet våger, eller sitter fast i egne eller andres forestillinger skaper sine egne grenser. Grenser er begrensninger og stengsler som: «Hit, men ikke lenger.» Buddha var en som kikket forbi grenser og begrensninger og så at de var illusjoner, skapt av mennesker med sine egne forestillinger om hva vi skal og ikke skal. Nirvana (Indisk) eller det japanske Satori 悟り betyr å fjerne grenser eller stengsler og er et uttrykk for en opplyst, en Buddha. En som ser tingene slik som de er og ikke slik som han er fortalt.
Mange av oss kunne sikker spise pizza tre ganger for dagen, men hvor mange kunne sitte ned litt tre ganger for dagen?
Buddha talte om middelveien, å kunne sitte fredfull der det finnes både sol og skygge. Som en blomst åpner sine kronblader og lar en bie drikke fra dens nektar og farer der i fra med det som skal bli honning og til nye blomster, uten å skade hverandre. Slik kan vi sitte og slik kan vi leve uten at noen tar skade av det. Noen mennesker føler seg tryggere bak murene, andre gir friheten en sjanse og bygger broer. Som buddhistprest har jeg snakket med innsatte og ingen er tilfreds med begrenset frihet, allikevel er våre fengsler et sted hvo man kan bygge fantastiske broer.
I Dhammapada vers 49 sier Buddha: «Om en bie ungår å skade blomstens duft og farge, men flyr av sted med nektar: således lever den vise i landsbyen uten å forstyrre innbyggernes tro, gavmildhet eller rikdom.» Du er velkommen hos oss https://www.sotozen.no/bli-medlem
Gratulerer med dagen alle buddhister
Våren er også sentral for buddhister som feirer Buddhas fødsel i dag, 8. april. På en vakker vårdag på vei fra Kapilavatsu til Devadaha føder Mahamaya den kommende Buddha i Lumbiniparken. Og resten er 2600 år med historie. Vårens ankomst har vært feiret i mange kulturer i uminnelige tider. Hva var det egentlig Buddha etterlot seg, og som har fått så stor betydning for så mange mennesker, også i vår vestlige del av verden? For å unngå den unødvendige polemiske debatten om hvorvidt buddhisme er en religion eller ei, benytter buddhister ordet Buddha selv brukte om hans lære - Dharma. Dharma oversettes gjerne med «naturlov» eller «virkelighet», og som en troslære kan det oversettes til «Læren om det som er sant». Mennesket har alltid søkt det sanne eller hellige, og religionsstiftere forkynner sine åpenbaringer. Buddha er den eneste av våre store religionsstiftere som ikke tillegger Gud eller Gudene noe vesentlig vekt og mente den eller de (Gudene) ikke hadde noe påvirkning eller støtte i menneskers liv. Så hvordan skal vi da forstå vår tilblivelse, vår eksistens, årsakssammenhenger og livets mange mysterier? Buddha mente at disse svarene allerede ligger i det opplyste menneske og at vår oppgave derfor er å søke oppvåkning. I stedet samler vi oss av gods og guld, er opptatt av status, innflytelse, makt og land. Buddha var opptatt av visdom, vennlighet, toleranse og at vi søker dette i vår egen buddha-natur.
Vi leser av lignelsene at Buddha var høyt respektert, og det var de av hans nærmeste disipler som løftet opp og frem og lovpriste ham som noe enestående. Buddha tilsvar til dette finner vi i Digha Nikaya og kapittelet; Sariputras lovprisning av Buddha. Sariputra sier skråsikkert: «Jeg er overbevist om at det aldri har vært, eller vil komme, og at det i dag ikke finnes noen annen mester som har en dypere innsikt i oppvåkning en den høyst ærverdige Buddha!» Buddha svarte; «Du tar store ord i din munn Sariputra! Da har vel du kjennskap til alle de tidligere oppvåknede og vet hvordan de levde, hvor vise de var, hvordan de praktiserte og hva slags frigjøring de hadde erkjent?
Sariputra svarte; «Nei Herre!» Buddha fortsatte: «Da kjenner du sikkert til alle de som i fremtiden vil våkne og deres praksis?» Sariputra svarte; «Nei Herre!» «Da Sariputra må du ganske sikkert kjenne til alle de som nå for tiden kan kalles for de ærverdige oppvåknede!» Sariputra svarte igjen at han ikke viste det, hvorpå mesteren sa: «Hvordan kan du da snakke med så store ord og komme med slike påstander?» Hele denne historien anbefaler jeg å lese i oversettelsen til Kåre A. Lie - Digha Nikaya De lange tekstene IBSN: 978-829078710-8.
Denne lignelsen sier noe at Buddha ikke bare var vis, men ydmyk og respektfull. Det er blant annet dette som gjør at mange følger ham og kaller seg buddhister. Se flere bilder på vår Fb-side.
Reizenbrev fra Amerika
Hei! Her kommer en liten hilsen fra California og San Francisco Zen Senter. Jeg har akkurat fullført den første av tre måneder som gjestestudent her. Her er vi 20-30 personer som bor og praktiserer sammen. Første zazen-økt begynner 05:40, og siste post på programmet er middag kl. 18:30 (utenom onsdag, da er det dharmaprat 19:30). Så det er lange dager, selv om det er 2-3 timers fritid fordelt utover dagen, gitt at man er effektiv ved måltidene.
Gjestestudenter jobber vanligvis på kjøkkenet eller på TCC, Temple Care Crew. TCC håndterer renhold og generelle oppgaver. Jeg ankom rett før daværende gartner skulle avslutte et to års opphold, så jeg ble bedt om å være gartner. Jobben min er å holde liv i det som finnes av planter her (inkludert en del 60 år gamle orkidéer som tilhørte grunnlegger Shunryu Suzuki Roshi), bearbeide hager og bed, samt å ta meg av blomsterdekorasjoner til alterene. Jeg har aldri vært kjent for å ha grønne fingre, så det er tidvis utfordrende og forvirrende, eller som vi gjerne sier: nyttig praksis!
Grunnen til at jeg ønsket å gjennomføre dette oppholdet var at jeg satte pris på "tempel-rutinen" da jeg tilbrakte noen dager ved SFZCs fjellkloster i 2018. Jeg har også et ønske om å anlegge en så stødig zazen-vane at jeg ikke vil være like henfallen til å ta månedslange pauser "when the going gets tough".
Men det som virkelig har gjort inntrykk på meg (som til vanlig bor alene) er opplevelsen av å være omgitt av sangha til enhver tid. Forhåpentligvis får vi kjøpt oss en eiendom hjemme i Norge snart, slik at vi kan tilbringe mer tid sammen der!
Hilsen Rinmei –
Bugaku zen-tempel Kristiansand
ZZen-veien har menn og kvinner gjort siden Shakyamuni Buddhas vandret omkring i det nordlige India. De har vært samlet om en felles praksis og mot et felles mål. Den japanske, anerkjente filosof og zenmester Dogen (1200-1253) sa det slik: «Om du ønsker å se tingene slik som de er, må du praktisere slik som du er». Og han fortsetter: «Å være i harmoni med alle ting, slik som de er, er å ikke foruroliges over ufullkommenheter». Zen-veien er en vei eller en praksis for å forstå hvem vi er. Zazen eller zen-meditasjon er en metode praktisert alene eller sammen med andre, og hvor formålet er å finne ro, harmoni og fred i eget sinn. Dersom det er disse tingene vi søker, finnes de vel ikke andre steder enn i vårt eget sinn. Introspeksjon er ingen enkel vei, men den er avhengig av både alvor og spøk. Disiplinert praksis balanseres med en lett tone over en kopp te på kjøkkenet. Er du nysgjerrig på zen-veien kan du besøk oss på: www.sotozen.no , chat med oss og bli medlem om du vil https://www.sotozen.no/bli-medlemen-veien av oppmerksomt nærvær
En modig japansk buddhistmunk
How I became a Makeup Artist Monk | Kodo Nishimura | TEDxWasedaU - YouTube
https://www.youtube.com/watch?v=1MQya0YLpyc
En fantastisk dokumentar som alle bør se. Munken Kodo, fjerner alle stereotypier du måtte ha om hva munker kan og ikke kan gjøre. Ingen mennesker er like, det gjelder også for buddhistiske munker og nonner. Sotozen ordenen støtter menneskers rett til å være den de er, finne glede og tilfredshet, uten å utsettes for trakassering og utenforskap. Del om du er enig!
Besøk oss på: www.sotozen.no og gjerne bli medlem https://www.sotozen.no/bli-medlem
Buddhisme og misjonering
På det norske språket er ordet «misjon» hentet fra latin «missio» som betyr «å sende ut». Uttrykket dukker opp på 1500-tallet og ble brukt om katolsk misjonsvirksomhet blant protestanter. Misjon er å systematisk spre et religiøst budskap, og ulike religiøse samfunn har sine egne måter å gjøre dette på. Forleden fikk en henvendelse fra ett av våre medlemmer som forteller da hun satt på bussen og kom hun i tale med en fremmed dame. Vår sotozen-venn fortalte at hennes yngste sønn ble velsignet buddhistisk. Senere på dagen kom damen på døren med religiøs litteratur som vist på bildet. Vi mennesker reagerer forskjellig på måter det misjonere på. Noen blir krenket når de får menighetsbladet fra en lokal kirke i postkassen, andre slenger døren demonstrativt igjen når noen kommer på døren. Andre ytrer seg på nettet og kaller oss buddhister satanister. Det er selvsagt ikke straffbart å være hverken skråsikker, intolerant eller uforskammet. Vi er oppdratt og opplært i forskjellige tradisjoner, og det noen synes er velmenende og en plikt, kaller andre frekt og inntrengende. Jeg husker godt en episode fra da jeg bodde i Japan. Under en buddhistisk festival hvor mennesker strømmet til templene oppdaget jeg en gruppe som demonstrerte. Fra en megafon runget ord som «omvend dere» og bannere ble båret rundt på tempelområdet med navnet på deres frelser. Jeg registrerte at noen av disse var vestlige og etter en stund gikk jeg bort til en av disse og spurte om de var klar over at det er en buddhistisk høytid i dag og de svarte «ja». Jeg fulgte opp med: «at ikke dere skammer dere!» Svaret jeg fikk, var at de innså at kanskje ikke dette var rette måten å drive misjon på. De kunne også se på klærne mine at jeg var buddhistmunk. Vi tok hverandre i hendene, noe som i vesten er et symbol på gjensidig respekt. Norge er i dag en flerreligiøst nasjon. Det betyr at vi bør finne måter å leve sammen på som ikke krenker, men forsoner og skaper forståelse og fred.
I Brahmajalasutta sier Buddha:
"Dersom noen skulle kritisere meg, min læren eller vårt fellesskapet så ikke bli oppbrakt, sint eller føle på et fiendskap. Dersom dere skulle føle på oppbrakthet eller sinne, blir det bare til et åk på deres skuldre. Dersom dere blir oppbrakte eller sinte når andre kommer med kritikk, kan dere da vurdere om det som folk sier er riktig eller galt?"
Disse ord fra Buddha gir oss noe å reflektere over. Dersom vi virkelig ønsker fred og fordragelighet krever det noe av oss. Sotozenordens verdier er forankret i Buddhas ord som kan leses i Karaniyamettasutta. Blant mange verdier er vennlighet. Buddha sier: «For den som ønsker å gå fredens vei og gjøre det som er godt, bør gå fram på dette viset: Vis er den som er sannferdig, rettskaffen og vennlig i sin tale. La vennligheten lyse over verden, opp i skyene og ned i jordens indre. For grenseløs er den vennlighet som er fri fra ondskap og av hat.
Interessert i et zen-buddhistisk fellesskap, hjertelig velkommen til oss: https://www.sotozen.no/bli-medlem
På den internasjonale kvinnedagen
Det var fint at èn kvinne kom til tempelet i kveld, kan hende alle de andre var opptatt med viktige saker andre steder. I kveld hadde vi besøk av Pål Jakob Walstad fra Rinzai Zen-senter i Oslo. Han deltok på en standard kveldsmesse etterfulgt av zazen etter vår tradisjon. I Japan er det ikke uvanlig at lek og lærd besøker hverandres tradisjoner. Rinzai og Soto er to store ordener med lange tradisjoner, begge med opphav i kinesisk buddhisme. Det er lenge siden vi har hatt kontakt med vår zen-venner i hovedstaden, men så har det også vært noen år med begrensninger. Vi håper flere av våre medlemmer tar turen innom igjen. Vi ønsker også nye interesserte velkommen. https://www.sotozen.no/bli-medlem
