2022 var året for markeringer. Ordenens 20-års tilstedeværelse og vekst i Norge, samt Sotozen-tradisjonen i Japan som markerte 70 år med lovsangtradisjon. Soto Shu (som den heter i der), som for øvrig er over 800 år gammel, er trolig den største buddhistiske organisasjonen i Japan med rundt 16000 templer 40 klostre og 6500 registrerte lovsang-kor eller grupper. Jeg ble fasinert av disse sangene da jeg tok utdanning ved klosterskolen i Japan på 90-tallet. Det resulterte i en lovsangbok og CD, i 2017, med norske tekster og ny musikk inspirert av både norsk og japansk musikktradisjon. Et lovsangkor har vi også. I en japansk jubileumsbok er vi i lille Norge, sammen med USA, Hawaii, Brasil, Peru og Nederland, valgt ut som representanter for den sotoiske lovsangtradisjonen utenfor Japan. Akkurat som buddhistisk lovsang har utviklet seg gjennom tusen år i Japan og funnet sin form, står templene og klostrene utenfor Japan fritt til å følge den, eller tilpasse den egen kultur. Sangene er ikke først og fremst ment som innslag av underholdning, men en del av vår liturgiske praksis brukt ved en rekke anledninger. Sangene skal naturligvis være til glede, så vel som en del av læren og historiefortellingen. Det gledet oss å bli nevnt i denne sammenhengen og med gode tilbakemeldinger på vårt arbeid. Vi ser frem til å finne en passende eiendom. Et hovedtempel for Sotozen i Norge med god plass og for zen praksis og buddhistiske studier, i et inkluderende og stadig voksende fellesskap.
Zen-buddhistisk lovsang - Buddhas fødsel 8. desember https://www.youtube.com/watch?v=5UX8CgW3NP0&t=407s
Se og hør zen-forelesninger mm.: https://www.youtube.com/@dennorskesotozenbuddhistor4600
Kunne du tenke deg et medlemskap hos oss, les her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Reisebrev fra Amerika
Her kommer en liten hilsen fra et Sotozen tempel i San Francisco, USA. Bildet er meg sammen med Tenzen David Zimmerman. Abbed ved City Center og fremtidig Abbed for San Francisco Zen Center. Dette er mitt andre besøk ved San Francisco Zen Centers tempel i San Francisco, Beginner's Mind Temple. Jeg har nå vært her i to måneder, og det har vært mange gledelige gjensyn med mennesker jeg ble kjent med da jeg var her sist vår. Jeg ankom et par uker inn i vinterens praksisperiode, som denne gang var dedikert til koan-studier, og ledet av abbedene Rinso Ed Sattizahn og Tenzen David Zimmerman. Jeg har hatt gleden av å ta del i en rekke seremonier som var helt nye for meg: Vi har kledd oss ut og trøstet sultne spøkelser, vi har feiret Buddhas oppvåkning med regn av roseblader, og i dag morges markerte vi vintersolverv med levende lys, dikt og sang.
Nå har jeg blitt gartner igjen, etter en periode på "temple care crew", og har ellers utvidet repertoaret med tempeljobber, AV teknikk og andre husjobber. Det er mye som skal gjøres, og det varierer hvor mange vi er til å gjøre det. I zendoen (meditasjonshallen) sitter jeg med fire lag ull (og ett med polyesterfleece) på overkroppen, men jeg sender varme tanker til dere der hjemme. Hilsen Rinmei
Se og hør zen-forelesninger mm.: https://www.youtube.com/@dennorskesotozenbuddhistor4600
Kunne du tenke deg et medlemskap hos oss, les her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Zen og kunsten å sy
Munketøyet, som annet tøy, må naturligvis fra tid til annen både vaskes og repareres. Denne kåpen er brukt i 25 år og sydd til meg på mål av en munketøy-skredder i Japan. Målet er å kunne bruke den i 25 år til. Det forutsetter at den tas vare på og repareres når den får rifter eller går opp i sømmene. Den er dyr i innkjøp, men er ment å vare en stund. Har man ingen sy-erfaring må man lære det. Som vi tar en dag av gangen syr vi ett sting av gangen og hvor vår bevissthet plasseres i nål, tråd og den oppgaven som skal løses. Da jeg gikk i kloster og ble elev av patriark Itabashi, abbed av Sojiji kloster i Yokohama, var det han som sørget for at jeg fikk sommer og vinter-bekledning. Både i respekt for min nå avdøde lærer og forakt for en kjøp- og kast kultur, velger jeg å ta vare godt på mitt munketøy. Denne sorte sommerkåpen har spesiell affeksjonsverdi for meg da jeg bar den både da jeg ble ordinert munk og noen år senere prestevigslet. Alle ting er forgjengelig og en dag blir også denne kåpen brettet sammen for aller siste gang.
I Dhammapada vers 151 sier Buddha: «Som kongens mest utsmykkede vogn slites ned, forfaller også vårt legeme med alderen. Men den gode Dharma (sannhetens ord) blir aldri avleggs».
Se og hør zen-forelesninger mm.: https://www.youtube.com/@dennorskesotozenbuddhistor4600
Kunne du tenke deg et medlemskap hos oss, les her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Godt nytt år med Ting og Tang - Del 19
Etter å ha tørket støv i romjulen vil vi denne gangen presentere det som står helt øverst på tempelets høyalter. Ikonografien er noe ulik fra tempel til tempel, men i de aller fleste av våre templer finnes en utskåret Buddha i tre. Ofte med plass i et «hus» som på japansk kalles en «zushi». Trearbeidere som arbeider med buddha-ikonografi har også tradisjon for å lage et slikt «hus» Vi mangler et godt ord på norsk, og noen har et godt forslag hører vi gjerne fra deg. Huset er tilvirket i tre med sort lakk og stedvis guldbelagt. Selve ikonet er likeså skåret ut i tre og belagt med bladgull. På spørsmålet om hvorfor dette er viktig kan vi si dette: Materialet i seg selv er ikke viktig, men når dette er behandlet av dyktige fagfolk etter lang tradisjon, betraktes det som ikonisk kunst. Mange av disse objektene respekteres og æres i generasjoner etter generasjoner. Uavhengig av hvor gamle disse ikonene er så er hovedpoenget at et Buddha-ikon, enten det er i form av en blekktegning eller skåret ut i tre, et symbol på det hvem vi er, på visdom og fred. Det er noen som tror at vi bøyer oss og tilber statuer. Sannheten, som ikke er spesielt dramatisk, er at vi bøyer oss og utviser den høyeste respekt for naturen som vi kaller «menneske». En Buddha-statue er et uttrykk for en opplyst, høyreist, edelt og forstandig menneske. Det er ikke vanskelig å bøye seg for et slikt vesen.
Se og hør zen-forelesninger mm.: https://www.youtube.com/@dennorskesotozenbuddhistor4600
Kunne du tenke deg et medlemskap hos oss, les her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Midnatt 31. desember 2022
Da ringer vi det nye året inn med 108 klokkeslag. Vi takker for i år og alle som har støttet oss med et medlemskap, nylig eller i år etter år, i arbeidet for etablering av et større tempel for daglig praksis, livsseremonier, retreater (sesshin) og høytider. Ingen veiledere uten veisøkere, ingen lærere uten mennesker som vil lære, ikke noe mål uten en visjon. Takk for de 20 første årene og måtte det nye året bringe god helse, tilfredshet og et fredfullt sinn for alle levende.
Se og hør zen-forelesninger mm.: https://www.youtube.com/@dennorskesotozenbuddhistor4600
Kunne du tenke deg et medlemskap hos oss, les her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Såzen fyller 60 år i dag
Såzen fyller 60 år i dag
Håun fra Kristiansand, som representant for Sotozen-Sangha, overrekker Såzen en gave. Både i anledningen 60 år, men også for hans utrettelige arbeid med utviklingen av Den norske sotozen buddhistorden. Gaven er en lotusstav (nyoi) med en utsprunget lotus helt øverst og silkesnor med dusker. Denne benyttes av en buddhistprest, forrettende munk eller nonne eller zen-lærer ved ulike ritualer og seremonier.
Det hele startet da han i 1989 reiste til Japan hvor han ble i 13 år og blant annet tok formell utdanning som buddhistprest Over halve livet har han praktisert zen-meditasjon og fra 2002 til 2022 har han brukt all sin fritid og feriene fra arbeidet som lærer i videregående skole på ordenen. Mange viktige publikasjoner har det blitt og medlemmer har vi fått fra hele landet. Eldstebroder Såzens visjon om å etablere et zen-buddhistisk tempel i Norge er ved å kunne realiseres ganske snart etter 20 år med målrettet arbeid. Når han om få år går av med pensjon vil han vie resten av sitt liv til zen-buddhistisk praksis og undervisning.
Kollegiet gratulerer med jubileet og takker for store innsatsen du har lagt ned de siste 20 årene og all energi vi vet du kommer til å legge i dette i årene fremover.
9 Bows (9 prostrasjoner) Kandå og Dōshu
Desemberaksjonen
Forum for Tro og Livssyn – Kristiansand har mottatt en god del midler til å dele ut mat, klær og leker til de som har det trangt og som lever under fattigdomsgrensen. Styret besluttet også å gi ut gavekort fra 500 til 1500 kroner da dette best treffer folks behov. Vi samarbeider med "Hjelp oss å hjelpe" slik at vi når ut til så mange som mulig. I den forbindelse hadde buddhister, humanetikere, kristne og muslimer vært sammen for å pakke gaveesker. Et par dager senere var vi med på å kjøre ut og dele ut. Er det en ting alle FTLs medlemsorganisasjoner er enige om, så er det at vi ønsker å bidra til at byen vår er et godt sted å bo, mens tall viser at mer enn 3000 barn i Kristiansand vokser opp i familier med vedvarende lav inntekt. Når julen for mange er en tid for mat og gaver, vet vi at det er mange som får det bedre takket være frivilligheten og givergleden. En stor takk til Neda, FTLs daglige leder, for all organiseringen som gjorde det enkelt for oss å bidra i denne aksjonen. Måtte alle få en riktig fin juletid.
Mer om FTL finner du her: https://www.facebook.com/ftlkristiansand
Årets siste, men ikke minst
Denne uken hadde vi årets siste fellesmeditasjon (zazen) i vårt beskjedne tempel i Kristiansand. I 20 år har Zazen (oppmerksomt nærvær) vært en viktig del av vår buddhistiske praksis. I akkurat like mange år har Myånin vært styremedlem av Den norske sotozen buddhistorden. Ikke bare har hun satt i styret, men hun har i alle disse årene skrevet referat fra samtlige samarbeidsmøter og årsmøter. Myånin, som er hennes Dharma-navn, er det styremedlemmet som har satt lengst. Jeg synes derfor det fortjener en ekstra oppmerksomhet. I den forbindelse har jeg kalligrafert en liten hilsen som hun fikk på denne siste kvelden i jubileumsåret 2022. Alle som har styreverv hos oss arbeider vederlagsfritt slik at trossamfunnet har kunnet legge til side alle midler som har kommet inn i form av donasjoner, kontingent og statstilskudd på våre medlemmer. Organisasjonen bruker et minimum på drift. Egentlig skulle alle våre medlemmer fått en personlig oppmerksomhet da de er viktige i vårt felles prosjekt. I disse 20 årene har vi blant annet arbeidet målrettet mot et kjøp av en eiendom. Vi er, takket være våre alle våre Dharma-venner spredt utover det ganske land, i den situasjonen at vi har fått tilsagn på lån i bank og kan derfor se på eiendommer som kan passe vårt formål. Et zen-buddhistisk tempel å samles i er noe mange gleder seg til.
Se og hør zen-forelesninger mm.: https://www.youtube.com/@dennorskesotozenbuddhistor4600
Kunne du tenke deg et medlemskap hos oss, les her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Den siste stilledagen
Dagen i dag (8. desember) markerer slutten på stilledagene. Under en fullmåne koldt vi lysmesse som minner oss om natten da Sidhartha våknet og ble en Buddha for 2586 år siden. Messen avsluttes med lovsang nr. 3 som har tittelen: O hellig er din visdoms lys. Zazen (sittende i oppmerksomt nærvær) er en selvsagt del av vår praksis. Det er oss fortalt at a den kommende Buddha, sittende under et tre i kongerike Magadha, oppdaget hva det betyr å være et opplyst menneske, strakk han hendene i været og sa:
«Hvor vidunderlig, hvor vidunderlig, et unders under, for jeg har i denne stund, med alle levende erkjent det opplyste sinn. For det er ved dett opplyste sinn at det i sannhet finnes en vei som leder ut av lidelsen og ut av fødselens og dødens kretsløp.»
Med dette så har vi en fellesmeditasjoner igjen i 2022, tirsdag 13. desember. Velkommen!
Kunne du tenke deg et medlemskap hos oss, les her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Den 6. stilledagen
Det er i dag sjette dagen (6. desember) av Rohatsu sesshin – meditasjon under stilledagene. Om to dager feirer vi Buddhas oppvåkning og i år vender hele månens belyste side seg mot jorden slik at vi kan se en fullmåne. I zen-buddhistiske tradisjoner er «Fullmåne» et symbol på opplysthet. Buddha forteller oss at alle mennesker, i sin egen natur er opplyste vesener. Men uten tilstrekkelig innsikt i vår egen natur er det vanskelig for oss å forstå hva det betyr. Derfor sier vi at månen er full (like rund) og hel, om vi kan se den eller ei.
I Dhammapada vers 173 sier Buddha:
«Se at den som med gode gjerninger gjør opp for alle ugjerninger begått, vil lyse opp denne verden, som månen lyser klar fra skyfri himmel».
Kunne du tenke deg et medlemskap hos oss, les her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Stilledagene
Hvert år fra 1.-8. desember avholdes Rohatsu sesshin. Dette er en intens, stille retreat med fokus på zazen (Zen-meditasjon). Perioden avsluttes med messe til minne om Buddhas oppvåkning. I japanske klostre er disse dagene en prøvelse for de fleste munker og nonner. Det åpnes også opp for legfolk å delta, men det kan fortone seg som en maraton for den totalt utrente. For de aller fleste er ikke å si et eneste ord på åtte dager, en prøvelse. Sesshin betyr å røre ved bevisstheten, og er et uttrykk for å observere eller være bevisst på egen tilstedeværelse. Når vi i stillhet vender øyne og ører innover tar vi en pause fra de daglige og ofte hektiske aktiviteter. Greia er å våkne til en erkjennelse av at kropp og sinn i sin natur er tilstede og rolig. Når hodet fylles med unødig og mye støy, kommer vår opprinnelige buddha-natur i skyggen.
«Å bringe selvet fremover for å kaste lys over de uendelig mange ting, er en illusjon. De uendelig mange ting kommer frem og kaster lys over selvet, det er oppvåknelse.»
Zenmester Dōgen - Kyoto 1233
Kunne du tenke deg et medlemskap hos oss, les her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Litt om Lotus
Ikke det luksuriøse bilmerket, men refererer i buddhismen til en bestemt måte å sitte på. Navnet kommer av sanskrit: पद्मासन, padmasana hvor padma er lotus og asana er positur eller sete. Å sitte med benene i hel eller halv-lotus har vært praktisert i India i flere tusen år. De siste 2500 årene har den vært praktisert av zen-buddhister ved meditasjon. På japansk kalles det kekkafuza og hankafuza. Korslagte ben blir benyttet av flere årsaker. Først og fremst gir metoden stabilitet. Stabilitet gir ro i kroppen, noe som er en fordel dersom man ønsker å finne ro i hodet. Det som mange ikke er klar over er at denne metoden fungerer som en varmeradiator i kroppen. Ingen hemmelighet at klostrene fra gammelt av ikke hadde sentralfyring, og vintrene kunne bli kalde. En sitte-periode er vanligvis 45 minutter og når vi sitter helt stille blir det fort kaldt. Da fungerer korslagte ben, tro det eller ei, som en varmekilde.
Det er ingen krav til å sitte på den måten. Folk er ulike og mange kan ikke, grunnet plager i knær eller ankler, sitte slik. Da går det helt fint å sitte på en lav krakk eller stol.
Kunne du tenke deg et medlemskap hos oss, les her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Ting og Tang - Del 18
Av alle fine og spesielle ting vi har i vårt zen-buddhistiske tempel, er vi kommet til det vi kaller fødselssettet. Dette blir brukt en gang hvert år den 8. april. Da markeres Buddhas fødsel ved det som kalles «Blomstermessen». Navnet kommer fra fortellingen om Buddhas fødsel. Det fortelles at Buddhas mor var på reise til hennes fødeby Devadaha, men måtte stanse i Lumbini-parken hvor hun fødte. Parken viste seg fra sin vakreste side på denne tiden av året. Trærne og blomstene på marken stod i full blomst. Vi leser at ved denne anledningen dukket de fire Brahma-kongene opp og badet prinsen med velduftende vann. Dette settet som Lisa Marie viser frem består av en tinnbolle med lotusmønster, to små øser og en figur av en svært ung kommende Buddha. I lotusbollen helles velduftende lunken søt te. Under blomstermessen kommer folk frem, samler sine hender og bøyer hodet. Buddha bades så med tre øser te. Dette er et ritual som altså skriver seg helt tilbake til India og fødselen av prinsen Sidhartha, den kommende Buddha. Ritualet symboliserer også renselse av vår kropp, tale og tanker fra grådighet, hat og uvitenhet. Som buddhister ønsker vi å gjøre gode gjerninger, snakke gode ord og tenke gode tanker for å komme i kontakt med vår egen buddhanatur. Ikke bare for vår egen skyld, men for alle levende vesener og måtte vi leve i medfølelse, harmoni, glede og fred. Dette krever selvsagt noe mer og noe annet en bare å bade et buddha-barn en gang i året.
Kunne du tenke deg et medlemskap hos oss, les her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Såzen og Dåshu - Ordensbrødre i 20 år
Buddha sa: «Å ha en god venn er en velsignelse.» Med noen få år i mellom oss har vi kjent hverandre i 37 år. Vi er begge enebarn og har vokst opp i Kristiansand hvor vi ble døpt og konfirmert i Den norske kirke. Før 1969, da den eldre av oss begynte på skolen, eksisterte en lov som ikke tillot andre samfunn enn de kristne å forsamles i dette landet. Selv om retten til å ta egne tros- og livssynsvalg var nedfelt i verdenserklæringen om menneskerettighetene, opplever vi fremdeles at noen kan bli litt flinkere til å vise den nødvendige respekt for annerledes troende. Dåshu og meg har til sammen, levd med våre buddhistiske navn i nesten 50 år. Siden 2001 har vi arbeidet for å presentere den japanske zenbuddhist-tradisjonen SOTO for nordmenn og andre som bor i landet vårt. Vi er begge kjent med Japan, klostrene og templene våre og har begge vigselsmyndighet i Norge. Å bygge opp en buddhistisk orden og et tempel i Norge er på ingen måte et prosjekt for en eller to personer. Noen må gå foran med visjoner, planer og det daglige arbeidet. I disse digitale tider er det eldstebroder Dåshu som er god å ha når den eldre av oss ikke er flink i bruk av XL-ark og digitale medier, for bare å nevne noen. I 2002 ble Den norske sotozen buddhistorden et registrert trossamfunn i Norge og startet vi med 4 medlemmer. I dag har vi 350 medlemmer spredt utover i alle landets fylker. Vi forventer ingen massiv tilstrømming til zen-buddhismen, men vi vet godt hvor viktig den er i mange menneskers hverdag. Å ha en følelse av ekte bror- og søsterskap er viktig i alle ordener. Som de fleste andre «brødre» vil vårt vennskap sannsynligvis vare livet ut. Det vil også vårt arbeid som så vidt har begynt.
Kunne du tenke deg et medlemskap hos oss, les her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Dialogfest i Kristiansand
Fredag kveld inviterte Forum for Tro og Livssyn – Kristiansand til den årlige Dialog-festen. Sotozen har i mange år vært engasjert i Forumet både i arbeidsutvalg, styret og ledergruppen. Dessverre er vi den eneste buddhistiske gruppen som er medlem av forumet, men vi håper at vi i fremtiden også kan få med oss representanter for vietnamesisk, kambodsjansk, thailandsk buddhisme som også holder til her i distriktet. 100 mennesker fra en rekke kulturer med ulik tro og livssyn hadde en flott kveld sammen med mat, prat og underholdning. Kvelden ble ledet av Odd Bjarne Ellefsen som blant annet introduserte forumets nye daglige leder Neda Blakstad. Vi hadde også med oss en gruppe damer fra Ukraina som gledet oss med nydelige folkesanger. Krig og uro, som vi ser mange steder i verden, er nettopp som et resultat av manglende vilje til dialog. Ved fravær av dialog og møtesteder på tvers, risikerer vi ikke bare å gå glipp av møte med gode, fine og kloke mennesker, men at vi ikke bryr oss om andre enn vår egen lille flokk. Religionsdialog handler ikke om å sammenligne eller overbevise, men å øke vår kunnskap, utvide våre perspektiver, avlive myter og forestillinger i respektfulle møter med andre. Vi hverken kan eller skal tvinge mennesker til dialog, eller respekt for andres tro, men ønsker vi oss et liv i glede, trygghet og fordragelighet er dialog en av flere viktige faktorer. Dette er vår erfaring. Se flere bilder på https://www.facebook.com/sotozennorge
Kunne du tenke deg et medlemskap hos oss, les her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Et viktig forum: https://www.facebook.com/ftlkristiansand
Zen i kunsten å gjøre rent
I Walt Disneys «Cinderella» (Den tidligste versjonen av denne fortellingen mener man har sin opprinnelse i Kina rundt 860), husker vi Askepott tvinges til å gjøre rent og grave i asken. Rengjøring har gjennom historien vært et lavstatusyrke med ufortjent lite anerkjennelse og ros. Vi andre forventer bare at det skal være rent og pent der vi ferdes. I våre zen-templer og i vår zen-praksis deles ikke handlingene i høyt eller lavt. Å gjøre rent i røkelsesbollene er en del av vårt daglig virke. På japansk kalles det «hai-samu» aske-arbeid og går naturlig nok på omgang. I templer hvor abbeden eller abbedissen (templets øverste posisjon) er alene, er vedkommende «nødt» til å gjøre det selv. Enten vi benytter stavrøkelse eller strørøkelse blir røkelsesbollene ikke pene etter bruk. Stavrøkelsen etterlater seg stuper som ender opp nedi asken. Strørøkelsen strøs over et lite stykke glødende kull og etterlater seg kull og rester av brent røkelse. [Av bærekrafthensyn er bruk av kull snart historie, og det samme gjelder for røkelsen som er flis eller prosesserte tresorter med god aroma. Noen får også en allergisk reaksjon ved bruk av denne type røkelse.] Tilbake til kunsten å gjøre rent, og som vi ser på som et meditativt arbeid. I stillhet samles bollene forsiktig inn, og med respekt klargjøres de til ny dag og nye offer, for håp, til minne og i glede. Ved oppmerksom tilstedeværelse fjernes urenhetene før asken røres omkring, for så trykkes ned og jevnes pent utover. Urenheter i vårt eget sinn kalte Buddha «De tre sinnsgiftene» grådighet, hat og uvitenhet. Et rent sinn gir en ren bolle, sies det. Arbeidet i stillhet gir oss også anledning til å reflektere over viktige ting i livet, både de som angår oss selv og andre. Den ferdige bollen har fått en horisontal og perfekt jevn overflate. Dette krever øvelse med nennsom hånd, som når man stryker et nyfødt barn kjærlig på kinnet. Neste dag vil den forrettende eller officierende munk eller nonne finne bollene klare for nye messer eller riter. I motsetning til det kjente eventyret venter ingen påskjønnelse av noe slag. Å holde rent, for oss selv og for andre, er en god ting i seg selv. At noen ikke ser det, skal ikke bringe oss en eneste forstyrrende tanke.
Kunne du tenke deg et medlemskap hos oss, les her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Minner om fine jubileumstilbud i butikken: https://www.sotozen.no/nettbutikk
Et viktig forum: https://www.facebook.com/ftlkristiansand
Kopiering av hellige tekster
Bortsett fra på Buddhas tid, da talene ble overlevert muntlig, har talene blitt til tekster og kopieres for hånd. Denne kopieringen var selvsagt for å kunne resiteres og studeres av mange, men også for å perfeksjonere skrivekunsten. Lesing og skriving var et eget fag, den gang som i dag og skriftlærde hadde en vesentlig lærerrolle. Enten det var indisk sanskrit eller kinesiske ideogrammer, utviklet det seg til også å bli en ettertraktet kunstform. Noen av disse er å finne på museer og betraktet som nasjonale skatter. Tekstkopiering uttalt: shakyå «写経» er å kopiere etter en modell, ved å «legge over». På den måten innarbeides strekrekkefølge, balanse og proporsjon. Etter mange år med slik systematisk læring gjøres disse på frihånd og hvor skriften kan utføres standardisert eller med et personlig preg. Dette kan selvsagt også utføres med tekster av pen font på norsk. Rabling eller slurv ved behandling av hellige tekster er sett på som mangel på dannelse, uærbødig og respektløst. Shakyå er også en meditativ form, hvor «Zen» oppmerksomt nærvær er sentralt. Strek for strek, tegn for tegn, sammen med inn- og utpust og kroppsholdning. Ved innledning og avslutning samles hendene foran ansiktet og man bøyer seg i respekt for teksten og oppgaven. er veien og hensikten er ikke å presentere noe vakkert og få skryt av, men å være tilstede her-og-nå! Mål eller ikke mål, talent eller ei, kun øvelse gjør mester!
Kunne du tenke deg et medlemskap hos oss, les her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Minner om fine jubileumstilbud i butikken: https://www.sotozen.no/nettbutikk
Et viktig forum: https://www.facebook.com/ftlkristiansand
I Bodhidharmas minne
I kveld 5. november markeres buddhismens første zen-patriark Bodhidharma, den 28. i rekken fra Buddha. Han var en indisk munk som ankom Kina i omtrent 475 evt. Uten han ville ikke kineserne hatt Chan-buddhisme og japanerne ikke utviklet det vi i dag kjenner som Zen-buddhisme. Zen-mester Bodhidharmas undervisnings finnes i en oversettelse til norsk. Alt vel!
https://www.sotozen.no/.../bodhidharma-fire-leksjoner-om-zen
I tjeneste
Selv om velsignelse av barn ikke var uvanlig på Buddhas tid (ca. 563 evt.) skulle dager komme da buddhismen nesten ble utryddet av erobrere. Dette til tross for at Buddhas lære blomstret under keiser Asoka (268-239 evt). Keiseren som var en hengiven buddhist, fikk spredd Dharma til det meste av India og Sri Lanka. Han gjorde også buddhismen til en statsreligion og skal ha bygget 500 klostre. Millionærer hev seg på og sponset bygging av flere store klostre. Asoka ønsket å styre landet i tråd med Buddhas lære og høyt på den moralske doktrine var bl.a. keiserens syn på dødsstraff. Han var prinsipielt imot å ta liv fordi han mente at alt liv var verdifullt. Andre buddhistiske verdier han hold høyt var: vennlighet, giverglede, sannferdighet, respekt for foreldre, og å vise takknemlig for samfunnet som fellesskap. Det var imidlertid flere grunner til at buddhismen mistet fotfeste i den indiske befolkningen. Det ene var munkeordenenes manglende evne til å konkretisere og formidle en doktrine som folket kunne forstå og finne glede og nytte av. En annen var at deres praksis var beskyldt for å være navlebeskuende, hvor mål om oppvåkning kun var forbeholdt munker. Også det faktum at det utviklet seg en avstand mellom munke- og nonneordenene og folket, bidro til en svekket popularitet. Inderne hadde allerede i flere hundre år hatt andre religiøse tradisjoner som sørget for prestelige tjenester. Ser vi til Japan ble templene bygget der folk bodde og på den måten gjorde seg tilgjengelige i menneskenes liv. Det er derfor at vi ikke vil etablere vårt tempel/kloster langt til skogs eller oppe i fjellene, men være der folk er. Det betyr selvsagt ikke at alle våre medlemmer må velsigne sine barn eller vie seg buddhistisk.
Kunne du tenke deg et medlemskap hos oss, les her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Minner om fine jubileumstilbud i butikken: https://www.sotozen.no/nettbutikk
Mer om oss finner du på: www.sotozen.no
En ny orden i Norge
I et ordtak heter det at selv den lengste reise starer med et lite skritt. Buddha sa at tanken går forut for alle ting, altså starter alt vi gjør med tanken.
Soto-ordenen ble grunnlagt i Japan på 1220-tallet av zen-mester Eihei Dogen. Buddhismen hadde imidlertid eksistert i Japan siden 500-tallet evt. Soto er den største ordenen i Japan med sine 16000 templer, 36 klostre og ett universitet. Da jeg tok turen til Japan i mai 1989 var formålet et ganske annet enn å gå i kloster, men slik skulle det altså gå etter hvert. Ganske umiddelbart slo tanken meg at dette burde finnes i Norge. I 2001 avla jeg eksamen i buddhologi og proffesjonsstudie ved klostrene Sojiji og Saiyuji, hvor tanken var å returnere til Norge som prest og lærer i Sotozen-ordenen. Med god hjelp av, i dag eldstebroder Dåshu, ble Sotozen orden i 2001 et registrert trossamfunn i Norge. Vi startet i 2002 med et lite tempel og med 4 medlemmer. I dag, 20 år etter, er vi 350 medlemmer spredt utover det ganske land, og vi vokser måned for måned. Ordenens formål er å tilby et inkluderende og tjenestegjørende fellesskap. Vi leder zen-meditasjon, utføre messer, samt sprer Buddhas lære Dharma til de som måtte være interessert.
Den hellige freds kollegium ble etablert i 2008, og er et fellesskap av alle munker og nonner her i landet. Det ledes av Dekanus (munk) eller Dekana (nonne). I Konvent behandles og besluttes saker som tilhører ordenens indre anliggende, som våre plikter, tjenester, ordenens liturgi, samt ordinans (regler for munker og nonner). Kollegiet forvalter ingen kapital. Prestene i Europa er organisert ved et europakontor og samles til årlig Konsil. Da vi i 2005 mottok en større pengegave, opprettet vi Sotozen Stiftelsens. En ideell stiftelse med formål om etablering og drift av et zen-buddhist kloster, samt bidra til utdanning og videreutdanning av klostrets munker og nonner. Buddhologisk Forlag ble etablert i 2005 og har utgitt til sammen 13 publikasjoner. Flere bøker er på vei.
Et lovsangkor ble stiftet 8. februar 2014. Koret opptrådde for første gang samme år, på Sacra Art festivalen på Kilden Teater og Konserthus i Kristiansand. En lovsangbok på norsk ble først publisert i 2017.
Årene 2002-2022 har vært travle, men svært lærerike og givende. Ikke minst er det takket alle våre medlemmer, bidragsytere, styremedlemmer som alle arbeider dugnad, alle medlemmer vi har innvidd, parene vi har viet og barna vi har fått velsigne. Også en stor takk til alle som har kontaktet oss med spørsmål og de som har gitt oss positiv omtale.
Nå leter vi intenst etter en eiendom som lar seg bruksendre. Det vil bli et flott og godt sted å komme til, enten for en kopp te, felles zen-meditasjon eller andre arrangementer som buddhistiske høytider. Vi ser med glede på arbeidet som venter oss i årene fremover.
Kunne du tenke deg et medlemskap hos oss, les her: https://www.sotozen.no/bli-medlem
Minner om fine jubileumstilbud i butikken: https://www.sotozen.no/nettbutikk
Et viktig forum: https://www.facebook.com/ftlkristiansand
